Foto: nordiskemediedager.no
I 2025 ble det registrert 686 anmeldelser med hudfarge/etnisitet som motiv. Det er samme antall som året før. Men sammenlignet med 2015 er økningen kraftig: Da ble det registrert 227 slike saker.
Det betyr at antallet anmeldelser i denne kategorien har økt med rundt 202 prosent på ti år.
Totalt ble 1123 anmeldelser registrert og etterforsket som hatkriminalitet i Norge i 2025. Det er en nedgang på 49 saker fra 2024, tilsvarende 4,2 prosent. Likevel står saker knyttet til hudfarge og etnisitet for 61 prosent av alle registrerte hatkrimsaker.
Politiet registrerte til sammen 1275 hatmotiv i 2025. Hudfarge/etnisitet utgjorde alene 686 av disse.
– Politiet tar bekjempelse av hatkriminalitet på alvor. Vi skal beskytte ytringsfriheten og de demokratiske verdiene som trues av hatefulle ytringer eller handlinger, men også tilrettelegge for at ytringsrommet ivaretar sin demokratiske funksjon, sier politimester Ida Melbo Øystese i en pressemelding.
På ti år har anmeldelser knyttet til hudfarge og etnisitet økt fra 227 til 686 saker.
Hatefulle ytringer driver økningen
Sakene som er kodet på hudfarge og etnisitet domineres særlig av rasistiske ytringer, fysisk vold og hensynsløs atferd.
I 2025 var 307 av sakene i denne kategorien hatefulle ytringer. 145 var fysisk vold, 91 var hensynsløs atferd og 50 var trusler. Politiet skriver at særlig økningen i hatefulle ytringer har vært en betydelig pådriver for veksten i denne kategorien over tid.
Flere årsaker bak tallene
Politiet understreker at økningen i anmeldt hatkriminalitet ikke nødvendigvis bare betyr at det skjer mer hatkriminalitet enn før. Den kan også henge sammen med økt bevissthet i befolkningen, større vilje til å anmelde og bedre registreringsrutiner hos politiet.
Samtidig advarer politiet om høye mørketall. Mange saker blir aldri anmeldt. Rapporten peker på flere barrierer: manglende kunnskap om hva som er straffbart, psykisk belastning ved å anmelde, lav tillit til politiet, språkbarrierer og praktiske utfordringer.
– Det er grunn til å tro at det fortsatt er høye mørketall innen alle de vernede grunnlagene, og vi oppfordrer alle til å anmelde dersom de blir utsatt for hatkriminalitet, sier Øystese.
Politiet: Rammer flere enn offeret
Politimester Ida Melbo Øystese mener hatkriminalitet ikke bare rammer den enkelte som blir utsatt.
– Når mennesker utsettes for straffbare handlinger på bakgrunn av hvem de er, rammes ikke bare individet. Hele grupper som deler disse kjennetegnene opplever frykt, marginalisering og redusert deltakelse i samfunnslivet, skriver Øystese i rapporten.
Hun peker også på at hatkriminalitet skjer både fysisk og digitalt, og at fenomenet påvirkes av holdningsstrukturer, internasjonale konflikter og politiske strømninger.
Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev
