- JURK: Strengere familiekrav rammer kvinner hardest - 08.05.2026
- SSB-tall utfordrer familieinnvandrings-alarmen fra styringspartier - 07.05.2026
- Nadia Hasnaoui skal lede 17. mai på NRK - 07.05.2026
Juridisk rådgivning for kvinner (JURK) reagerer sterkt på at det ligger an til flertall på Stortinget for å skjerpe underholdskravet ved familiegjenforening.
Forslaget innebærer at kravet økes fra 3,2 til 4 ganger grunnbeløpet i folketrygden. Med dagens grunnbeløp tilsvarer det 520.640 kroner i årlig inntekt.
– Rammer kvinner hardest
JURK er et studentdrevet rettshjelptiltak som gir gratis juridisk rådgivning til kvinner. I 2025 mottok organisasjonen 431 saker om utlendingsrettslige spørsmål fra kvinner over hele landet.
Organisasjonen mener dagens underholdskrav allerede er vanskelig å oppfylle for mange familier.
– Det er skuffende at et flertall på Stortinget velger å møte integreringsutfordringer med strengere økonomiske barrierer for familier, fremfor tiltak som faktisk styrker kvinners mulighet til arbeid, deltakelse og selvstendighet, sier Fakiha Tayyib, saksbehandler i JURK i en pressemelding.
JURK viser til at mange av kvinnene de bistår, har lav inntekt og omsorgsansvar for barn. Blant klientene deres som er født utenfor Norge, tjente 40 prosent 250.000 kroner brutto eller mindre i året.
– Forslaget vil i praksis ramme kvinner hardest.
– Mange av kvinnene vi bistår står alene med barn og omsorgsansvar, samtidig som de forventes å oppfylle stadig strengere inntektskrav. Når familier holdes adskilt over tid, blir det også vanskeligere for kvinner å komme i arbeid, delta i samfunnet og oppnå økonomisk selvstendighet, sier Anahita Mirghafari, saksbehandler i JURK.
Mener familiegjenforening kan styrke integreringen
JURK har tidligere advart mot at strengere inntektskrav ikke nødvendigvis fører til bedre integrering.
Organisasjonen mener familiegjenforening i flere tilfeller kan gjøre det lettere for kvinner å delta i arbeidslivet, blant annet fordi omsorgsansvar kan deles når familien bor sammen.
– Dersom målet er bedre integrering og økt deltakelse i arbeidslivet, er det vanskelig å forstå hvorfor løsningen er å gjøre det vanskeligere for familier å leve sammen. For mange kvinner vil familiegjenforening nettopp være det som gjør det mulig å stå i arbeid og delta aktivt i samfunnet, sier Malin Heian, saksbehandler i JURK.
Bekymret for barn
JURK er også bekymret for hvilke konsekvenser strengere krav kan få for barn.
Rettshjelptiltaket peker på at underholdskravet ikke bare rammer voksne som ønsker å bo med ektefellen sin. Det rammer også foreldre som ønsker å bli gjenforent med egne barn.
Støtter flere integreringstiltak
Samtidig understreker JURK at de støtter flere av forslagene om styrket integrering. Organisasjonen trekker fram bedre tilgang til norskopplæring, introduksjonsprogram og tiltak mot vold i nære relasjoner som positive forslag.
I komiteens innstilling er det også fremmet forslag om blant annet rett og plikt til norskopplæring, flere tilbud om introduksjonsprogram og styrket arbeid mot vold i nære relasjoner.
– Det er positivt at Stortinget samtidig ønsker å styrke norskopplæring og integreringstiltak. Etter JURKs syn står disse tiltakene imidlertid i sterk kontrast til innstramminger som gjør det vanskeligere for familier å leve sammen, sier Tomas Sorenssen Jimenez, saksbehandler i JURK.
