Hjem Nyheter Nytt Ventetiden kan spise opp jobbsøkertillatelsen – Alice frykter å måtte forlate Norge

Ventetiden kan spise opp jobbsøkertillatelsen – Alice frykter å måtte forlate Norge

Alice Ward (26) har fullført en mastergrad ved Universitetet i Oslo og ønsker å fortsette arbeidslivet i Norge.
Foto: Unsplash/Kelly Sikkema
Alice Ward har studert, jobbet og bygget seg et liv i Norge. Nå kan ventetiden hos UDI gjøre veien videre langt vanskeligere enn hun hadde sett for seg.
Alice Ward har studert, jobbet og bygget seg et liv i Norge. Nå kan ventetiden hos UDI gjøre veien videre langt vanskeligere enn hun hadde sett for seg.

Britiske Alice Ward (26) kom til Norge i 2022. Etter to år som au pair begynte hun på en mastergrad ved Universitetet i Oslo (UiO), og nå ønsker hun å bruke utdanningen til å få jobb og bli værende i landet.

Men overgangen fra student til arbeidstaker har blitt mer komplisert enn hun ventet. Som britisk statsborger må Ward ha riktig oppholdstillatelse for å fortsette i Norge etter studiene.

Hun har derfor søkt om oppholdstillatelse som jobbsøker. Ifølge UDI kan det ta opptil åtte måneder før slike søknader blir behandlet.

– Jeg har bygget meg et helt liv her. Jeg har lært språket, jobbet, betalt skatt og tatt en mastergrad, sier Ward til Universitas.

Kan vente i åtte måneder

En person som nylig har fullført utdanning i Norge, kan på visse vilkår få oppholdstillatelse for å søke relevant arbeid. Tillatelsen kan gis for inntil ett år, opplyser UDI.

For Ward er problemet hvor lang tid søknaden kan ta.

UDI bekrefter overfor Universitas at ventetiden kan være opptil åtte måneder. Direktoratets egne nettsider oppgir den samme maksimale ventetiden etter at dokumentene er levert til politiet eller et søknadssenter. Noen saker blir avgjort tidligere, mens andre kan ta hele perioden.

Ward forteller at hun måtte vente en måned på å få levert dokumentene til politiet. Søknaden besto ifølge henne av 96 sider med dokumentasjon, og hun betalte 5600 kroner for å søke.

Det som bekymrer henne mest, er forholdet mellom ventetiden og hvor lenge tillatelsen gjelder. Hun forteller til Universitas at perioden regnes fra søknadsdatoen, ikke fra dagen hun får svar. Dersom behandlingen tar åtte måneder, frykter hun derfor at mye av tiden hun skulle hatt til å etablere seg i arbeidslivet allerede er gått.

Må få arbeidsgiveren til å vente

Ward kan søke fulltidsstillinger mens hun venter. Situasjonen blir likevel vanskeligere når en arbeidsgiver må forholde seg til usikkerhet rundt oppholds- og arbeidstillatelsen.

Får hun tilbud om relevant jobb før jobbsøkersøknaden er ferdigbehandlet, åpner UDI for at hun kan endre søknaden til en søknad om opphold som faglært. Endringen kan gjøres uten nytt gebyr, og søkeren beholder plassen i køen.

For en nyutdannet som konkurrerer med andre kandidater om den samme stillingen, kan ventetiden likevel bli en ekstra hindring.

– Jeg må i praksis overbevise arbeidsgiver om å ansette meg før arbeidstillatelsen er innvilget, sier Ward.

Hun mener dermed at ordningen som skal gi nyutdannede tid til å finne arbeid, ikke fungerer slik hun forventet når saksbehandlingen tar store deler av perioden.

Forsker: Kan bli en barriere for bedrifter

Problemet handler ikke bare om den enkelte jobbsøker, mener Fafo-forsker Ester Bøckmann, som blant annet forsker på arbeidsinnvandring.

Hun peker overfor Universitas på at ansettelser allerede kan være både dyre og tidkrevende for arbeidsgivere. Usikkerhet rundt arbeids- og oppholdstillatelser kan gjøre prosessen enda vanskeligere.

«Dersom det i tillegg er usikkerhet rundt prosessen med å søke arbeids- og oppholdstillatelse, kan det bli en betydelig barriere for noen bedrifter», skriver Bøckmann til Universitas.

Hun viser også til konkurransen om kvalifisert arbeidskraft i Europa. Flere land forsøker å korte ned behandlingstiden for å gjøre det enklere å rekruttere arbeidstakere fra land utenfor EØS, sier hun.

For Norge kan spørsmålet også handle om å beholde kandidater som allerede har tatt utdanningen sin her.

UDI må prioritere mellom mange saker

UDI forklarer den lange ventetiden med at direktoratet til enhver tid har mange ulike søknader og et stort antall saker som ennå ikke er behandlet. Det gjør at de må prioritere mellom sakstypene.

Direktoratet understreker samtidig at åtte måneder er en øvre oppgitt behandlingstid, ikke tiden alle må vente. Noen får svar tidligere. UDI opplyser også på sine nettsider at behandlingstidene kan endre seg mens en søknad ligger til behandling.

Ward håper fortsatt å finne en jobb som gjør at hun kan bli i Norge. Men etter fire år i landet er det nå behandlingstiden hos utlendingsmyndighetene som skaper usikkerhet om hva som skjer videre.