Kurdere foran Stortinget: – Hvorfor får vi fortsatt ikke bestemme selv?

Folkeavstemningen i 2017 ga et overveldende ja til uavhengighet, men ingen ny stat. Fredag kveld samlet kurdiske organisasjoner seg i Oslo for å minne norske politikere om spørsmålet som fortsatt står ubesvart.

Representanter fra flere kurdiske foreninger og organisasjoner i Norge samlet seg utenfor Stortinget fredag 25. september. De markerte at det var ni år siden folkeavstemningen om uavhengighet i den kurdiske regionen i Irak. Ifølge opplysninger Utrop har fått, deltok også flere norske politikere og samfunnsaktører og uttrykte støtte til kurdernes rettigheter.

Gjennom innlegg og appeller løftet deltakerne fram ønsket om frihet, demokrati og retten til å bestemme over egen framtid. For arrangørene var markeringen både et tilbakeblikk på avstemningen i 2017 og en påminnelse om at resultatet aldri førte til en selvstendig stat.

1 av 5

Et ja som ikke førte til uavhengighet

Folkeavstemningen fant sted 25. september 2017 i Kurdistan-regionen i Irak og i enkelte omstridte områder utenfor regionen. Ifølge valgkommisjonens resultat stemte 92,73 prosent av dem som avga gyldig stemme, for uavhengighet. Den irakiske regjeringen avviste avstemningen, som også møtte internasjonal motstand.

Uenigheten handlet blant annet om områder som både de kurdiske selvstyremyndighetene og regjeringen i Bagdad gjorde krav på. FN advarte den gang om at det var særlig konfliktskapende å gjennomføre avstemningen i Kirkuk. I oktober 2017 rykket irakiske styrker inn i byen og andre omstridte områder.

Utrop omtalte i forkant hvordan kurdiske organisasjoner i Norge ville bruke niårsdagen til å holde uavhengighetsspørsmålet levende. Fredagens markering samlet dem utenfor Stortinget, med appeller rettet mot både kurdere i Norge og det norske politiske miljøet.

Ber om å bli hørt

Najman Sindi er leder Kurdisk kultur senter i Oslo.

Han beskriver folkeavstemningen som et fredelig og demokratisk uttrykk for kurdernes ønske om selvbestemmelse. I en tekst om markeringen viser Sindi til at kurdere gjennom historien har opplevd krig, forfølgelse og tvangsflytting, og stiller spørsmålet om hvorfor de fortsatt ikke får bestemme over sin egen framtid.

– Vi ønsker ikke konflikt. Vi ønsker fred, demokrati, menneskerettigheter og respekt mellom folk og nasjoner, sier Sindi til Utrop.

Kurdere lever i dag i flere land, blant annet Irak, Iran, Tyrkia og Syria. Sindi trekker fram sikkerhet, politiske rettigheter, språk og kulturell identitet som spørsmål som gjør kravet om selvbestemmelse viktig for mange kurdere. Samtidig understreker Sindi at budskapet fra markeringen er fredelig.

– Det kurdiske folket har også rett til å drømme om frihet. Det kurdiske folket har også rett til demokrati, sier Sindi.

At markeringen fant sted foran Stortinget, var en del av budskapet: Arrangørene ønsket å løfte kurdernes krav om å bli hørt i et land der demokrati og menneskerettigheter står sterkt.

Ni år etter avstemningen er spørsmålet om kurdisk uavhengighet fortsatt uavklart, men for deltakerne i Oslo er det ikke glemt.