Norge strammer inn Ukraina-reglene

Menn mellom 18 og 60 år fra Ukraina som søker beskyttelse i Norge, omfattes ikke lenger av ordningen med kollektiv beskyttelse. Endringen gjelder for nye søkere fra og med 5. mai 2026, og betyr at mange nå må få saken sin behandlet som en ordinær asylsøknad.

UDI opplyser at menn i denne aldersgruppen heretter skal vurderes individuelt etter det ordinære asylregelverket. Det innebærer en langt strengere behandling enn den gruppebaserte ordningen Norge har brukt for de fleste fordrevne fra Ukraina siden krigen startet i 2022.

Regjeringen viser til økt press

Regelendringen ble vedtatt av regjeringen 27. mars og trådte i kraft 4. mai. I praksis gjelder den personer som søker fra og med 5. mai.

Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet er bakgrunnen at Norge har tatt imot et høyt antall fordrevne fra Ukraina, samtidig som kommunene opplever press på boligmarked, tjenester og integreringstilbud.

Myndighetene peker også på at antallet unge ukrainske menn som søker beskyttelse i Norge har økt siden høsten 2025.

I regjeringens pressemelding heter det at «ytterst få» forventes å få innvilget beskyttelse gjennom individuell asylbehandling.

Flere unntak

Innstrammingen gjelder ikke alle.

Blant unntakene er:

• mindreårige
• menn over 60 år
• personer som dokumenterer fritak fra militærtjeneste
• personer som av helsemessige årsaker ikke er i stand til militærtjeneste
• menn som alene har omsorg for barn
• personer som kommer gjennom ordningen for medisinsk evakuering

Ukrainere som allerede har fått kollektiv beskyttelse i Norge, påvirkes heller ikke av de nye reglene.

Del av en større innstramming

Dette er ikke første gang Norge strammer inn Ukraina-ordningen.

Siden september 2024 har personer fra områder i Ukraina som norske myndigheter vurderer som «trygge», heller ikke hatt automatisk rett til kollektiv beskyttelse. Også disse må vurderes individuelt.

Samtidig viderefører Norge ordningen med midlertidig kollektiv beskyttelse for mange ukrainere. Regjeringen besluttet tidligere i år at de første ukrainerne som kom til Norge i 2022, skal få oppholdstillatelsen forlenget for femte gang.

Færre forventes å komme

UDI forventer at innstrammingen vil påvirke antallet nye søkere.

I prognosen fra mars 2026 anslår direktoratet at rundt 9.600 personer vil søke kollektiv beskyttelse i løpet av året. Til sammenligning registrerte Norge over 13.000 søknader i 2025.

Samtidig kan flere ukrainere nå havne i det ordinære asylsystemet, fordi de ikke lenger omfattes av den kollektive ordningen.

– Norge sender nå et tydelig signal om at ordningen med kollektiv beskyttelse ikke lenger er like åpen som tidligere.

Europeisk trend

Norge er ikke alene om å diskutere innstramminger.

EU har forlenget ordningen med midlertidig beskyttelse for ukrainere fram til mars 2027, men flere europeiske land vurderer samtidig strengere regler og mer målrettede ordninger.

Den norske endringen viser hvordan europeiske land forsøker å balansere støtte til ukrainske flyktninger med press på nasjonale mottakssystemer og velferdstjenester.

Kan få store konsekvenser

For mange ukrainske menn kan endringen bety lengre ventetid, større usikkerhet og høyere risiko for avslag.

Samtidig åpner innstrammingen for en ny debatt om hvor langt Norge skal gå i å begrense beskyttelsesordninger som opprinnelig ble opprettet som en solidarisk respons på Russlands invasjon av Ukraina.