Flyktninger hjelper flyktninger: – Idealisme alene er ikke nok

Flyktninger og asylsøkere spiller ofte en nøkkelrolle i humanitært arbeid. De tolker, veileder, bygger tillit, hjelper andre å finne fram i systemet og gir støtte til mennesker som har lignende erfaringer som dem selv.

I en ny doktoravhandling ved Universitetet i Bergen har Michalis Lavdas undersøkt hvordan slikt arbeid påvirker hjelpernes egen psykiske helse. Avhandlingen har tittelen Refugees Helping Refugees: Mental Health Implications for Peer Refugee Helpers in Greece. Lavdas disputerte for doktorgraden 7. mai 2026.

I avhandlingen brukes begrepet peer refugee helpers om flyktninger eller asylsøkere som er formelt tilknyttet humanitære organisasjoner og hjelper andre flyktninger.

Lavdas understreker at funnene ikke viser sikre årsakssammenhenger, men sammenhenger som bør undersøkes videre.

– Doktoravhandlingen kombinerte kvalitative, tverrsnitt- og longitudinelle studier for å undersøke erfaringene og den psykiske helsen til flyktninger som hjelper andre flyktninger i Hellas, sier han til Utrop.

Ulønnet arbeid hang sammen med mer angst og depresjon

Studien viser at hjelperrollen kan ha både positive og negative sider. I en tverrsnittsstudie blant afghanske, iranske og syriske flyktninger og asylsøkere i Hellas fant forskerne ingen tydelige forskjeller i angst og depresjon mellom flyktninghjelpere og andre flyktninger.

Men innad i gruppen av flyktninghjelpere var forskjellene tydeligere: De som jobbet ulønnet, hadde høyere skår på angst og depresjon enn dem som fikk betalt for arbeidet.

I den longitudinelle delen av studien fant forskerne også at ulønnede flyktninghjelpere hadde lavere sannsynlighet for å følge et lavt depresjonsforløp. Betalte flyktninghjelpere med høy opplevelse av sammenheng hadde derimot større sannsynlighet for å følge et lavt angstforløp.

Lavdas mener dette må forstås i lys av både økonomi, makt og arbeidsforhold.

– Ulønnet arbeid i det humanitære feltet skjer ofte uten tydelige rammer, kontrakter og støttende veiledning. Dette kan føre til uklare forventninger og uklare roller, noe som gjør det vanskelig å sette grenser i hjelperrollen.

Han peker på at mange drives av et sterkt ønske om å hjelpe andre.

– Mange drives av idealisme og ønsket om å hjelpe, men idealisme alene er ikke nok uten struktur og støtte rundt arbeidet.

– Når man bare har nok til å overleve, blir det lite rom for livskvalitet

Lavdas mener økonomi kan bety svært ulike ting for ulike mennesker.

– Det er stor forskjell på en person med stabil økonomi som bruker et par uker på frivillig arbeid for å finne mer mening i livet, og en flyktning som lever i usikkerhet, kanskje er bekymret for familie som ikke får gjenforenes, og samtidig ikke vet om det finnes nok penger til husleie, mat eller barnas utgifter.

En deltaker i den kvalitative studien beskrev stipendet som helt avgjørende:

De gir meg stipendet mitt så jeg akkurat kan overleve. Betale husleien og ha litt penger til mat.

Lavdas sier sitatet viser hvor lite økonomisk handlingsrom mange kan ha.

– Når man bare har nok til å overleve, blir det lite rom for livskvalitet.

Han mener langvarig ulønnet arbeid også kan være et tegn på at organisasjonen selv mangler ressurser til å gi hjelpere ordentlige arbeidsforhold.

– Frivillig arbeid krever fortsatt ressurser: koordinering, opplæring, oppfølging og støtte til de frivillige.

Hjelperrollen kan også gi mening og mestring

Avhandlingen viser samtidig at hjelpearbeid ikke bare er belastende. Mange flyktninghjelpere beskrev at rollen ga dem mening, mestring og bedre forståelse av egen situasjon.

I den kvalitative delen av studien rapporterte afghanske flyktninghjelpere at arbeidet kunne styrke opplevelsen av meningsfullhet, håndterbarhet og begripelighet. Dette handler om det forskeren kaller sense of coherence, eller opplevelse av sammenheng.

En kvinne i studien sa:

Jeg kjenner en veldig tydelig følelse når jeg arbeider og hjelper andre mennesker. Jeg vet hva jeg gjør, og hva jeg gir til dem. Det gjør at jeg ser ting klarere.

Lavdas sier dette viser at hjelpearbeid kan gi struktur og retning i livet.

– Når mennesker opplever at de forstår situasjonen de står i, har støtte rundt seg og føler at arbeidet deres har mening, kan det bidra til bedre psykisk helse og mestring. Men dersom belastningene blir for store over tid, uten støtte og tydelige rammer, kan det føre til stress, angst og utmattelse.

Kan bli dratt inn i andres hjelpeløshet

Lavdas peker på at hjelpearbeid blant mennesker som har opplevd mye motgang, kan føre til rollebelastninger som også er kjent fra helseyrker. Det kan bli enda mer krevende når hjelperne deler lignende erfaringer med dem de støtter.

– Mange opplever arbeidet som meningsfylt, men også emosjonelt krevende. Når man hjelper mennesker som minner om en selv og egne erfaringer, blir det viktig å ha bearbeidet egne opplevelser før man går inn i en hjelperrolle.

Han sier det kan være vanskelig å være empatisk uten selv å bli overveldet.

– Det kan være krevende å være til stede med empati og samtidig bevare nok avstand til at man ikke selv blir dratt inn i følelsen av hjelpeløshet.

En annen deltaker i studien beskrev et stort press i arbeidshverdagen:

– Hver dag sto det mer enn hundre mennesker i kø. Bare tenk deg å høre disse historiene tretti eller førti ganger om dagen.

Lavdas mener slike belastninger ville påvirket de fleste.

– En slik belastning ville påvirket de fleste mennesker, uavhengig av utdanning eller erfaring.

Kvinner kan møte ekstra belastninger

Studien finner også tydelige kjønnsforskjeller. Kvinnelige flyktninghjelpere rapporterte negative reaksjoner fra andre i miljøet, blant annet seksuell trakassering, som kan påvirket den psykiske helsen negativt.

I den longitudinelle studien reduserte både det å være kvinne og tidligere traumeerfaring sannsynligheten for å følge et lavt depresjonsforløp. Det samme gjaldt for lavt angstforløp.

Lavdas sier utfordringene ikke rammer alle likt.

– Interseksjonalitet handler nettopp om dette: at erfaringene til mennesker med fluktbakgrunn ikke er like. Vi fant i studiene våre at det som kan oppleves styrkende for kvinner, som å ta nye roller og bidra økonomisk til familien, samtidig kan føre til økt eksponering for kjønnsbasert vold og motstridende forventninger mellom lokalsamfunn og organisasjoner.

Han mener organisasjoner må bli flinkere til å fange opp slike forskjeller.

– Derfor må vi bli flinkere til å ta vare på mangfold og spørre oss hvordan vi kan skape åpne og trygge arbeidsmiljøer for mennesker med ulike erfaringer og bakgrunner.

Relevant også for Norge

Studien er gjennomført i Hellas, men Lavdas mener funnene også reiser spørsmål som er relevante i Norge.

Også her brukes personer med flyktning- og minoritetsbakgrunn som tolker, kulturformidlere, brobyggere, frivillige, miljøarbeidere og erfaringskonsulenter. De bidrar med språk, nettverk, tillit og erfaring som hjelpeapparatet ellers ikke alltid har tilgang til.

Lavdas understreker likevel at situasjonen i Hellas og Norge ikke er den samme.

– Selvfølgelig er det mange forskjeller mellom Hellas og Norge. Derfor er det viktig å kontekstualisere funnene og ikke generalisere mellom ulike situasjoner.

Samtidig mener han at Norge bør stille spørsmål ved hvordan mennesker med fluktbakgrunn har det når de arbeider i hjelpetjenester og velferdstilbud.

– Overlevelsesutfordringene kan se annerledes ut i Norge enn i Hellas, men det betyr ikke at ulikhet og belastninger ikke påvirker menneskers psykiske helse også her.

Lavdas viser til at mange flyktninger møter barrierer i helsesystemet, som språkproblemer, stigma rundt psykisk helse, lange ventelister og vansker med å navigere i et ukjent system. Her kan flyktninghjelpere spille en viktig rolle.

Bergen kommune har blant annet omtalt Problem Management Plus (PM+), som et lavterskeltilbud der migranter får opplæring i å gi psykologisk førstehjelp til andre migranter med samme kulturelle bakgrunn. WHO beskriver PM+ som en psykologisk intervensjon for mennesker utsatt for motgang.

Frykter symbolsk inkludering

Lavdas mener det finnes en fare for utnyttelse dersom organisasjoner bruker flyktningers språk- og erfaringskompetanse uten å gi dem reell støtte, opplæring og innflytelse.

– Det finnes en fare for utnyttelse dersom organisasjoner bruker menneskers språkkompetanse og erfaringer uten samtidig å tilby opplæring, veiledning og trygge arbeidsstrukturer.

Han sier det ikke er nok å ansette personer med egne erfaringer dersom de ikke får reell innflytelse.

– Mange kan opplevee at de blir inkludert symbolsk, men ikke får reell innflytelse eller muligheter til videre utvikling, verken faglig eller økonomisk.

Lavdas mener dette handler om hvordan samfunnet verdsetter erfaringskunnskap.

– Levde erfaringer kan bidra til tillit, empati og bedre kommunikasjon. Derfor mener jeg også at peer refugee helpers bør få en tydeligere og mer formalisert rolle, slik at de ikke bare blir inkludert symbolsk, men også får reell innflytelse i praksis og beslutningsprosesser.

Vil ha lønn, kontrakter og tydelige roller

I praksis betyr formalisering at rollen som flyktninghjelper må få klarere rammer, ifølge Lavdas.

I studiene hans hadde mange flere roller samtidig. Omtrent halvparten hadde mer enn én rolle, og rundt én av fem var involvert i tre ulike roller. Det kunne handle om tolking, informasjonsarbeid, psykososial støtte, følge til tjenester, undervisning eller koordinering av aktiviteter.

– Å formalisere rollen betyr derfor å tilby tydelige kontrakter som beskriver hva arbeidet innebærer, hvor lenge det varer og hva man får tilbake i form av lønn, støtte og rettigheter.

Han mener opplæringen også må ha verdi utenfor organisasjonen.

– Det betyr også å tilby opplæring og kompetanse som blir anerkjent utenfor organisasjonen, og som kan styrke mulighetene for videre arbeid og utdanning.

Lavdas mener erfaringskompetanse fra flukt og migrasjon i større grad bør lønnes som faglig kompetanse.

– Dersom vi sier at denne kunnskapen er viktig i helse- og hjelpearbeid, må det også gjenspeiles i arbeidsforhold, lønn og muligheter for faglig utvikling.

Han mener spørsmålet ikke bør være om erfaringskompetanse er et tillegg, men hvordan den kan inngå som en del av tverrfaglige team.

– Mange mennesker med flukt- og migrasjonserfaring bidrar med språkkompetanse, kulturell forståelse og relasjonell kompetanse som er helt avgjørende i møte med brukere og pasienter.

Når blir frivillighet gratisarbeid?

Avhandlingen peker mot et større spørsmål: Når blir inkludering og frivillighet egentlig gratisarbeid?

Lavdas mener svaret avhenger av rammene rundt arbeidet. En trygg hjelperrolle krever støtte, veiledning, tydelige strukturer og beskyttelse mot diskriminering og kjønnsbasert vold.

– Trygge hjelperroller handler ikke bare om individet, men også om organisasjonene rundt. Det betyr å tilby støtte og veiledning, bygge trygge arbeidsmiljøer, ha tydelige strukturer og sørge for at kvinner og andre utsatte grupper er beskyttet.

Han sier det også handler om kultur.

– Det handler om å skape en kultur preget av empati, trygghet og omsorg, både for dem som mottar hjelp og for dem som hjelper andre.

Fakta

Avhandling: Refugees Helping Refugees: Mental Health Implications for Peer Refugee Helpers in Greece
Forsker: Michalis Lavdas, Universitetet i Bergen
Disputas: 7. mai 2026
Tema: Flyktninger og asylsøkere som hjelper andre flyktninger gjennom humanitære organisasjoner