Opptil 237.000 i risikosonen for utnytting

Mellom 170.000 og 237.000 arbeidsforhold i Norge hadde i august 2025 forhøyet risiko for utnytting, ifølge en ny rapport fra Fafo.

Rapporten Gråsoner i arbeidsutnytting. Mellom sosial dumping og menneskehandel til tvangsarbeid undersøker grov utnytting i arbeidslivet, særlig i gråsonen mellom sosial dumping og menneskehandel.

Forskerne understreker at tallene ikke viser hvor mange som faktisk blir utnyttet. De beskriver heller en risikosone i arbeidsmarkedet: jobber der arbeidstakeren har kjennetegn som gjør dem mer utsatt, og der yrket eller bransjen har forhøyet risiko for utnytting.

Om lag halvparten av arbeidsforholdene i risikosonen er ifølge rapporten besatt av arbeidstakere i mer utsatte situasjoner.

Ikke et nøyaktig mørketall

Fafo skriver at det ikke er mulig å tallfeste det reelle omfanget av grov arbeidsutnytting i Norge. Sakene er vanskelige å avgrense, og variasjoner i avdekking kan like gjerne si noe om ressurser, prioriteringer og registreringspraksis som om selve omfanget.

Derfor beskriver forskerne tallene som en slags «pulsmåling» av feltet.

De ser blant annet på arbeidsforhold med antatt forhøyet risiko, lønnstyveri og avdekkede saker der grov utnytting framstår som sannsynlig.

Arbeidsinnvandrere særlig utsatt

Rapporten retter seg særlig mot utenlandske personer som har arbeidsforhold i Norge, inkludert sesongarbeidere.

Utenlandske arbeidstakere kan være mer utsatt fordi de ofte har svakere kjennskap til norske regler, dårligere språkferdigheter, færre nettverk og større avhengighet av arbeidsgiver eller mellommenn.

Fafo peker på at mange kan være avhengige av arbeidsgiver for arbeid, bolig, transport, informasjon, registrering og dokumentasjon. I slike situasjoner kan det bli vanskelig å protestere eller forlate arbeidsforholdet.

Rapporten viser også at utnyttede arbeidstakere ikke er én ensartet gruppe. Noen lever i svært marginaliserte situasjoner, mens andre har utdanning, arbeidserfaring og gjennomtenkte planer for migrasjon.

Ikke alltid menneskehandel

Mange av sakene befinner seg i en gråsone. Arbeidsforholdene kan være svært dårlige, uten at det nødvendigvis er mulig å bevise menneskehandel etter straffeloven.

Det kan handle om for lav eller manglende lønn, lange arbeidsdager, utrygge boforhold, ulovlige oppsigelser, svart arbeid, trusler, gjeld eller kontroll over dokumenter og bankkontoer.

Ifølge Fafo er det ikke nødvendigvis én bestemt type sak som utgjør gråsonen. Den består heller av sammensatte saker der flere forhold til sammen gjør situasjonen alvorlig.

Risikoen har økt over tid

Rapporten viser at antallet arbeidsforhold i risikosonen har økt over tid. Utviklingen er likevel ikke jevn. Den påvirkes av konjunkturer, reguleringer og migrasjonsstrømmer.

Fafo peker blant annet på at deler av arbeidsmarkedet med mange arbeidsinnvandrere er sårbare i krisetider. Under finanskrisen og koronapandemien ble mange permittert eller mistet jobben. Det kan øke risikoen for at noen går over i mer uformelle eller svarte deler av arbeidsmarkedet.

Rapporten omtaler også en mulig todeling i deler av arbeidsmarkedet, der noen arbeidstakere havner i mer utsatte og løsere tilknyttede jobber.

Berører hele arbeidslivet

Fafo understreker at arbeidsutnytting ikke bare rammer enkeltpersoner. Det utfordrer også tilliten i arbeidslivet, rettferdig konkurranse og legitimiteten til den norske arbeidslivsmodellen.

Når noen arbeidsgivere kan kutte kostnader ved å utnytte arbeidstakere, kan seriøse virksomheter tape konkurransen.

Rapporten konkluderer med at arbeidsutnytting krever en helhetlig innsats. Det holder ikke bare med strengere straffer. De som blir utnyttet, må også ha reell tilgang til bistand, bolig, inntekt og juridisk hjelp.

Fakta

• Fafo-rapporten Gråsoner i arbeidsutnytting er skrevet av Anette Brunovskis, Ester Bøckmann, Synnøve Ø. Jahnsen og Anne Mette Ødegård.
• Rapporten er laget på oppdrag fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet i samarbeid med Justis- og beredskapsdepartementet.
• Studien bygger på kvalitative intervjuer, dokumentstudier og analyser av registerdata.

Abonnér på Utrop for bare 75 kr i mnd

Få ukentlig GRATIS nyhetsbrev utrop.no/nyhetsbrev