Ingen pakistanere eller somaliere stemmer FrP

Frp-politiker Jon Helgheim har fått kraftig kritikk etter å ha delt delt et usladdet bilde fra et gruppeangrep av mindreårige i Bergen. Han ville illustrere en påstått «ukultur der ungdomsgjenger med innvandrerbakgrunn angriper og raner enslige gutter med norsk bakgrunn». 

Innlegget fikk kommentarfeltet hans til å koke med rasisme, og ble raskt spredt i høyreekstreme miljøer.

Samtidig har FrP-rådgiver Hårek Hansen mistet jobben og partimedlemsskapet sitt. Å omtale pakistanere som «minusvarianter» i fylla er ikke innafor i Fremskrittspartiet. 

Men i edru tilstand opererer FrP med begreper som kanskje ikke er så mye bedre. Et eksempel er «høyrisikoland», lansert av innvandringspolitisk talsperson Erlend Wiborg for et år siden. Nærmere bestemt land i Midtøsten, Afrika og deler av Asia. 

Mennesker fra «slike land» (som Wiborg også kaller det) integrerer seg ikke godt nok og utgjør en trussel mot velferdsstaten.

Spørsmålet er om merkelapper som «høyrisikoland» og «slike land» egentlig er så mye bedre enn «minusvarianter». Om om det er enda verre når retorikken er mer polert. 

Man må nok ha røtter i «slike land» eller ha empati over gjennomsnittet, for å forstå hvor dehumaniserende og rasistisk denne språkbruken faktisk er.

Spørsmålet er om merkelapper som «høyrisikoland» og «slike land» egentlig er så mye bedre enn «minusvarianter».

Disse uttalelsene treffer nok også sårbar minoritetsungdom der det gjør mest vondt: på mangelen på tilhørighet. 

Min logikk tilsier at nettopp denne følelsen av utenforskap kan være det første skrittet på veien inn i ungdomskriminalitet.

Men logisk konsistens er som kjent ikke FrPs sterkeste kort. De siste ukene har partiet flittig brukt argumentet: «Vi er det nest største partiet blant innvandrere, ergo er vi ikke rasistiske.»

Men stemmer det egentlig at de som er mest utsatt for rasisme og stigmatisering i Norge, flokker seg om FrP?

Det er rimelig å anta at rasismerisikoen er høyest for muslimer og personer med afrikansk bakgrunn. Sitter du i begge kategorier (eksempelvis fra Somalia) – ligger du ekstra tynt an.

Jeg har sett på statistikken for å  se om FrPs argument holder vann. Nærmere bestemt SSBs velgerundersøkelse for stortingsvalget i 2025. 

Utvalget på 1358 personer inkluderer både innvandrere og norskfødte med to innvandrerforeldre.

I stortingsvalget fikk FrP 23,8 prosent av stemmene i befolkningen totalt. De er nest størst blant innvandrere med 19,2 prosent. Arbeiderpartiet er klart størst blant innvandrerne med 33 prosent (28 prosent i befolkningen totalt).

Ser vi nærmere på tallene, ser FrPs påståtte «innvandrersuksess» plutselig ganske annerledes ut:

FrP gjør det oppsiktsvekkende skarpt blant velgere med bakgrunn fra Thailand (43,6 %), Polen (39 %), Russland (29,6 %), Filippinene (28,3 prosent) og Serbia (23,1 prosent).

Men ser vi på de landene FrP oftest stempler som «høyrisikoland», kollapser tallene fullstendig.

Blant velgere med bakgrunn fra Somalia (1,6 prosent), Pakistan (1,6 prosent) og Eritrea (0 prosent) er FrP-oppslutningen mikroskopisk.

Pakistan har også det største utvalget i statistikken, og bare 5 av 322 personer oppga at de stemte på Fremskrittspartiet.

Det er ikke mye bedre blant velgere fra Afghanistan, Etiopia og Marokko. 

Iran er det det muslimske landet utenfor Europa som får høyest score, med 10,8 prosent. Men det trekker ikke opp gjennomsnittet betraktelig.

(Interessant er det forsåvidt også at ingen briter stemmer FrP).

Ifølge mitt regnestykke, karrer FrP seg da så vidt over 5 prosent blant velgere i Afrika og muslimske land i Asia. 

FrP har altså svært liten tillit hos de gruppene som føler partiets retorikk på kroppen.

Sannheten er at FrP smykker seg med høye prosentandeler blant innvandrere generelt for å vaske bort rasisme-stempelet.

Sannheten er at FrP smykker seg med høye prosentandeler blant innvandrere generelt for å vaske bort rasisme-stempelet.

Mens der de har stor suksess er blant europeiske og asiatiske arbeidsinnvandrere.

FrP fosser uansett fremover på meningsmålingene.

Samtidig har nordmenn blitt mer negative til innvandring, viser en fersk undersøkelse

Det er derfor sannsynlig Wiborg fortsetter å snakke til koret av fremmedfryktige nordmenn i form av en polert, men like dehumaniserende retorikk.

Helgheim vil nok heller ikke sky noen midler for å bevise hvor voldelige innvandrergutter er.

Og Listhaug vil fortsette å lure muslimer og afrikanere til å tro at partiet ikke er rasistisk.

Men de vil fortsette å gjennomskue dette, og kommer heller ikke til å stemme FrP ved neste valg.