OECD: Innvandrerkvinner holdes utenfor arbeidslivet – også når de er høyt utdannet

Norge er blant OECD-landene med høyest likestilling mellom kvinner og menn. Likevel peker en ny OECD-rapport på at flere grupper kvinner fortsatt møter store hindringer i arbeidslivet.

Særlig innvandrerkvinner trekkes frem.

Ifølge rapporten har innvandrerkvinner i Norge betydelig lavere sysselsetting enn norskfødte kvinner. De er også overrepresentert i lavlønnsbransjer som renhold, hotell og servering – selv når de har høy utdanning. OECD peker blant annet på språkbarrierer og manglende godkjenning av utenlandsk utdanning som mulige forklaringer.

Rapporten, Harnessing the global transformations to accelerate equality in Norway, er laget på oppdrag fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Målet er å se hvordan Norge kan styrke likestillingsarbeidet i møte med store samfunnsendringer, blant annet digitalisering, grønn omstilling og demografiske endringer.

I en offisiell uttalelse publisert på regjeringen.no anerkjenner kultur- og likestillingsminister Lubna Jaffery både rosen og utfordringene som trekkes frem i rapporten:

– Norge er et av verdens mest likestilte land, og vi har kommet langt på mange områder. Men denne rapporten viser tydelig at vi ikke kan lene oss tilbake. Vi har fortsatt strukturelle barrierer som hindrer at alle får de samme mulighetene i arbeidslivet, særlig innvandrerkvinner og kvinner med funksjonsnedsettelser, sier Jaffery.

Likestilling lønner seg

OECD kobler likestilling direkte til norsk økonomi. Rapporten viser til at lavere yrkesdeltakelse og færre arbeidstimer blant kvinner ikke bare er et likestillingsproblem, men også et økonomisk problem.

Dersom forskjellene mellom kvinner og menn i yrkesdeltakelse og arbeidstid blir lukket innen 2060, kan det ifølge OECD øke den årlige veksten i BNP per innbygger i Norge med 0,18 prosentpoeng.

OECD anbefaler derfor at Norge retter innsatsen mot grupper som møter ekstra barrierer i arbeidslivet, blant annet innvandrerkvinner og kvinner med funksjonsnedsettelser.

Høyt utdannet – men i lavlønnsjobb

Et sentralt funn i rapporten er at innvandrerkvinner ikke bare står oftere utenfor arbeidslivet. De som er i jobb, havner oftere i lavtlønte sektorer. Dette gjelder også kvinner som har høy utdanning fra utlandet.

OECD peker på at Norge må se likestilling og arbeidslivspolitikk mer i sammenheng. Rapporten anbefaler mer målrettede veier inn i arbeidslivet for innvandrerkvinner, og at myndighetene jobber mer systematisk med å fjerne strukturelle barrierer.

Deltid og mødrestraff

Rapporten peker også på flere kjente likestillingsutfordringer i det norske arbeidslivet.

Kvinner i Norge jobber dobbelt så ofte deltid som menn. I 2023 jobbet 26 prosent av kvinner deltid, mot 13 prosent av menn. OECD viser også til en fortsatt «mødrestraff», der kvinner får svakere lønns- og karriereutvikling etter at de får barn.

For innvandrerkvinner kan slike utfordringer komme på toppen av andre barrierer, som språk, diskriminering og manglende godkjenning av utdanning.

Advarer mot at likestilling blir en «sjekkliste»

OECD mener Norge hat sterke likestillingsinstitusjoner og gode lover. Samtidig advarer rapporten mot at likestilling for ofte behandles som et tillegg til annen politikk, i stedet for som en del av kjerneoppgaver som arbeid, økonomi, innovasjon og kompetanse.

Rapporten peker på at departementene ikke alltid kobler likestillingsmål til større nasjonale mål som full sysselsetting, konkurransekraft og omstilling i energi-, grønn- og teknologisektoren.

Statsråden understreker via regjeringens nettsider at regjeringen tar denne kritikken på alvor og ønsker å endre måten det jobbes på:

– Likestilling må ikke bli en sjekkliste som krysses av på si. Det må integreres i alt det offentlige gjør – enten vi snakker om næringspolitikk, digitalisering eller statsbudsjettet. Rapporten gir oss verdifulle innspill til hvordan vi kan gjøre likestillingsarbeidet mer treffsikkert og samordnet på tvers av sektorer, uttaler statsråden.

OECD anbefaler derfor mer samordnet innsats på tvers av regjeringen, blant annet gjennom et nasjonalt initiativ for «inkluderende full sysselsetting». Målet skal være å få flere inn i arbeidslivet, ikke minst grupper som i dag står utenfor eller jobber mindre enn de ønsker.

Kan falle utenfor fremtidens jobber

Rapporten peker også på at fremtidens arbeidsmarked kan forsterke gamle forskjeller.

Kvinner er fortsatt underrepresentert i teknologi, IKT og andre fagfelt som blir viktige i den digitale og grønne omstillingen. I Norge er bare rundt 20 prosent av IKT-spesialistene kvinner, ifølge rapporten.

OECD mener Norge bør satse mer på at kvinner får tilgang til STEM-fag, digitale yrker og grønne næringer. For Utrops lesere reiser dette også et viktig spørsmål: Får unge kvinner med minoritetsbakgrunn samme tilgang til utdanning, nettverk og praksisplasser som trengs for å få fremtidens jobber?

Ønsker mer kunnskap

OECD etterlyser også bedre data og mer kunnskap om hvordan ulike grupper rammes av ulikhet. Rapporten peker på behov for mer detaljerte data om blant annet kjønn, innvandrerbakgrunn, funksjonsnedsettelse, geografi og sosioøkonomisk bakgrunn.

Ifølge rapporten er mer presise data nødvendig for å se hvem som faller utenfor, og for å vite hvilke tiltak som faktisk virker. Kultur- og likestillingsministeren er enig i at det trengs bedre verktøy, og uttaler til regjeringen.no at dette er avgjørende for veien videre:

– Hvis vi skal løse de utfordringene OECD peker på, må vi vite nøyaktig hvor skoen trykker. God data og målrettet kunnskap er helt avgjørende for at vi skal treffe de gruppene som trenger det mest, og sikre et reelt likestilt arbeidsliv for alle, avslutter Jaffery.