Foto: slag.no
Norske registerstudier har vist betydelige forskjeller i risikoen for hjerneslag mellom ulike innvandrergrupper og norskfødte.
Folkehelseinstituttet (FHI) skriver i sin oppdaterte oversikt over innvandrerhelse at innvandrere fra Sør-Asia har betydelig økt risiko for både hjerteinfarkt og hjerneslag sammenlignet med den øvrige befolkningen. I FHIs inndeling omfatter Sør-Asia blant annet India, Pakistan, Bangladesh og Sri Lanka.
Sør-asiatiske kvinner særlig utsatt
En landsdekkende norsk studie publisert i 2015 undersøkte hele den norske befolkningen mellom 35 og 64 år i perioden 1994–2009 – til sammen mer enn 2,6 millioner personer.
Sør-asiater var den eneste større innvandrergruppen hvor risikoen for hjerneslag var forhøyet både blant kvinner og menn.
Sammenlignet med norskfødte hadde sør-asiatiske menn 26 prosent høyere risiko for hjerneslag. Blant sør-asiatiske kvinner var risikoen 58 prosent høyere. Også menn med bakgrunn fra det tidligere Jugoslavia og Afrika sør for Sahara hadde forhøyet risiko. Det samme gjaldt kvinner fra Sørøst-Asia.
Forskerne konkluderte med at forebyggende tiltak burde rettes spesielt mot grupper som hadde en dokumentert overrisiko for hjerte- og karsykdom.
Forskjellene ser ut til å ha blitt mindre
Nyere forskning gir samtidig grunn til en viss optimisme.
En norsk studie som undersøkte utviklingen frem til 2019, fant fallende forekomst av hjerneslag både blant norskfødte og blant innvandrere fra Sør-Asia og det tidligere Jugoslavia. Forskerne beskriver nedgangen i slag blant disse innvandrergruppene som en positiv utvikling.
Det betyr likevel ikke at forskjellene er borte. FHI skriver fortsatt i sin oppdaterte oversikt over innvandrerhelse at personer med sørasiatisk bakgrunn har betydelig økt risiko for hjerteinfarkt og hjerneslag. Personer med østasiatisk bakgrunn har derimot lavere risiko for hjerte- og karsykdom enn befolkningen ellers.
229.857 førstegangstilfeller på 20 år
Utviklingen må ses i sammenheng med en kraftig nedgang i hjerneslag i Norge generelt.
En landsdekkende studie omtalt av FHI i 2026 identifiserte 229.857 førstegangstilfeller av hjerneslag mellom 2001 og 2021. Når forskerne tok hensyn til endringer i befolkningens alderssammensetning, falt forekomsten med rundt 36 prosent for både kvinner og menn.
Nedgangen skyldes først og fremst utviklingen blant personer over 55 år.
Blant unge menn går utviklingen imidlertid i motsatt retning. Forekomsten av hjerneinfarkt blant menn mellom 15 og 34 år økte med rundt 1,6 prosent årlig i perioden. Hjerneslag er fortsatt sjeldent i denne aldersgruppen, og FHI understreker at årsakene til økningen ikke er klarlagt.
FHI peker på mindre røyking og bedre forebyggende behandling av blant annet høyt blodtrykk og høyt kolesterol som sannsynlige forklaringer på den generelle nedgangen i hjerneslag.
– Vanskelig å nå ut
For Landsforeningen for slagrammede er utfordringen ikke bare hvem som har størst risiko, men hvem som får tilgang til informasjon om sykdommen, forebygging og hjelpetilbud.
Foreningen har arbeidet for slagrammede og pårørende i en årrekke, men opplever at det er vanskeligere å nå deler av den flerkulturelle befolkningen.
– Vi kjenner til at flerkulturelle grupper kan være særlig utsatt. Noe kan være knyttet til livsstil og kosthold, samtidig som gener og arv også kan spille inn, sier Roger Amundsen, leder i Landsforeningen for slagrammede til Utrop.
Representanten understreker at kunnskap om risikofaktorer er viktig, uten at mennesker skal gå rundt og være redde for å få slag.
Foreningen mener språk er en av de praktiske hindringene for å nå ut.
– Oversettelse har vært et stort problem. Vi har mange gode brosjyrer og informasjonshefter på ulike språk, og vi har lenge ønsket å få mer informasjon oversatt blant annet til urdu. Men vi har hatt problemer med å få dette på plass.
Familie tok seg av slagrammet far alene
Manglende informasjon handler ikke bare om hvordan man kan redusere risikoen for hjerneslag. Ifølge foreningen kan personer med innvandrerbakgrunn også mangle kunnskap om hvilke tilbud og rettigheter som finnes etter at et familiemedlem er rammet.
Representanten trekker frem et møte med en familie på Grønland i Oslo.
– Faren, som hadde hatt hjerneslag, lå på soverommet. Familien tok seg av ham helt alene. Hovedårsaken til at de bar denne tunge børen alene, var at de ikke var klar over hvilke rettigheter de hadde i det norske helse- og velferdssystemet.
Foreningen mener derfor at informasjon om slag må handle både om forebygging, rehabilitering og hvilke hjelpetjenester slagrammede og pårørende kan få tilgang til.
Vil inn i flerkulturelle miljøer
Landsforeningen ønsker nå tettere kontakt med organisasjoner og miljøer som allerede har kontakt med personer med innvandrerbakgrunn.
– Vi ønsker å holde foredrag og arrangere åpne informasjonsmøter om hjerneslag. Det er mye man kan gjøre forebyggende, og det viktigste for oss er å få informasjonen ut, sier Amundsen til Utrop.
