Hun syr Sápmi inn i verdenskunsten

Britta Marakatt-Labba har i flere tiår sydd fram fortellinger som lenge ikke hadde noen selvfølgelig plass i nordisk kunsthistorie.

Nå blir den svensk-samiske kunstneren utnevnt til æresdoktor ved OsloMet. Universitetet begrunner tildelingen med hennes lange og betydningsfulle kunstneriske innsats, og peker særlig på hvordan hun har løftet samisk kunst og kultur – og kunstens rolle i miljøkampen.

Marakatt-Labba er tekstilkunstner, maler og grafiker, og regnes i dag som en av Sápmit mest sentrale og internasjonalt anerkjente kunstnere.

Hun ble født i 1951 i Idivuoma, på svensk side av Sápmi, og vokste opp i en reindriftsfamilie. Nordsamisk var morsmålet hennes. Svensk lærte hun først senere – som sitt fjerde språk, etter samisk, meänkieli og norsk.

Den språklige bakgrunnen sier noe om hvor hun kommer fra: et nordlig grenseområde der folk, språk og fortellinger lenge har beveget seg på tvers av statsgrenser. Det er også dette landskapet – historisk, politisk og åndelig – som preger kunsten hennes.

Hun har brukt nål og tråd til å fortelle historier som lenge ble holdt utenfor majoritetens kunstrom

Broderi som historieskriving

Marakatt-Labba er særlig kjent for sine broderier. I hennes kunst blir tråden et språk. Små sting kan romme både mytologi, hverdagsliv, sorg, humor og politisk motstand.

Hun har selv forklart hvordan fortellinger alltid har hatt en sterk plass i samiske hjem. Den muntlige tradisjonen, minnene fra oppveksten og de utsmykkede gjenstandene fra hverdagslivet ble en del av hennes kunstneriske metode.

Broderiet blir dermed mer enn dekorasjon. Det blir en måte å tegne, male og dokumentere på. I hennes verk finnes reinsdyr, mennesker, fugler, fjell, politifolk, gudinner, kart og spor etter historiske overgrep. Det samiske livet framstilles ikke som folklore, men som samtid, erfaring og kunnskap.

Et av hennes mest kjente verk er Historjá, et nesten 24 meter langt broderi laget mellom 2003 og 2007. Verket skildrer samisk historie, verdensforståelse, mytologi og kamp. Det ble opprinnelig laget som et offentlig kunstverk for Universitetet i Tromsø, men har siden fått status som et hovedverk i nyere samisk kunst.

Da Historjá ble vist på documenta 14 i Kassel i 2017, fikk Marakatt-Labba et stort internasjonalt gjennombrudd. Siden har interessen for kunstnerskapet hennes vokst kraftig.

Kunstneren fra Alta-kampen

Marakatt-Labbas kunst kan ikke skilles fra samisk politisk historie.

På slutten av 1970-tallet var hun med i Mázejoavku, også kjent som Masi-gruppa. Gruppen besto av samiske kunstnere som ønsket å bygge opp et samisk kunstmiljø på egne premisser. De var også tett knyttet til kampen mot utbyggingen av Alta-Kautokeino-vassdraget.

Alta-kampen ble et vendepunkt i moderne samisk historie. For mange samer handlet den ikke bare om en elv, men om retten til land, kultur, natur og selvbestemmelse.

Et av Marakatt-Labbas sentrale verk fra denne tiden er Garjját – Kråkene. Bildet viser en rekke svarte fugler som kommer mot betrakteren. Verket er blitt tolket som en kommentar til statsmakt, politi og inngrep i samiske områder.

I Marakatt-Labbas kunst blir naturen aldri bare bakgrunn. Den er livsgrunnlag, slekt, minne og politikk. Derfor er det også naturlig at OsloMet i sin begrunnelse knytter æresdoktoratet til bærekraft og miljøkamp.

Samisk kunst inn i institusjonene

Da Nordens store museer de siste årene har løftet fram Marakatt-Labba, har det også markert en større endring i kunstfeltet.

Hun har hatt store presentasjoner ved blant annet Nasjonalmuseet i Oslo, KIN Museum i Kiruna og Moderna Museet i Stockholm. Nasjonalmuseets utstilling var et særlig viktig øyeblikk: Den ble omtalt som museets første separatutstilling viet en kvinnelig kunstner med samisk bakgrunn.

Det sier også noe om hvor lang tid det har tatt før samisk kunst har fått en sentral plass i nasjonale kunstinstitusjoner.

For Marakatt-Labba har gjennombruddet kommet etter et langt kunstnerliv. Hun har ikke tilpasset seg sentrum. I stedet har sentrum etter hvert kommet til henne.

Hun har ikke forlatt Sápmi for å bli universell. Hun har vist at Sápmi alltid har vært en del av verden

Et kunstnerskap om natur og makt

Marakatt-Labbas kunst er aktuell i en tid der samiske rettigheter igjen står høyt på dagsordenen i Norden.

I Norge lever debatten etter Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport videre. Kommisjonen undersøkte fornorskingspolitikken mot samer, kvener/norskfinner og skogfinner, og Stortinget har senere beklaget denne politikken.

Samtidig viser nyere konflikter, som Fosen-saken, at samiske rettigheter ikke bare hører historien til. Spørsmål om vindkraft, gruvedrift, arealinngrep og reindrift handler fortsatt om hvem som får definere hva utvikling er – og hvem som må betale prisen.

Det er nettopp slike spørsmål Marakatt-Labbas kunst har stilt i flere tiår. Hun viser hvordan naturressurser, kultur og makt henger sammen. Hun minner om at inngrep i landskap også kan være inngrep i språk, minner og levemåter.

En samisk verdenskunstner

I dag omtales Marakatt-Labba som en av Sápmit mest internasjonalt betydningsfulle kunstnere. Det er ikke bare fordi hun har stilt ut på store arenaer, men fordi hun har gitt samisk kunst en form som både er dypt lokal og gjenkjennelig langt utenfor Norden.

Hennes arbeider kan leses som stille motbilder til koloniale kart, statlige inngrep og nasjonale fortellinger der samene lenge ble skjøvet ut i randsonen.

Hun viser samisk liv innenfra: med humor, alvor og detaljrikdom. I bildene hennes finnes både hverdagslige scener og store historiske linjer. Det lille stinget bærer den store fortellingen.

Æresdoktoratet fra OsloMet blir dermed mer enn en personlig hedersbevisning. Det er også en anerkjennelse av samisk kunst som kunnskap, historie og samfunnskritikk.

Et større rom for samiske fortellinger

Utnevnelsen skjer i en tid der norske og nordiske institusjoner i økende grad må forholde seg til sin egen rolle i behandlingen av samer og andre nasjonale minoriteter.

I dette landskapet står Britta Marakatt-Labba som en kunstner som lenge har arbeidet med de spørsmålene samfunnet nå diskuterer bredere: Hvem eier historien? Hvem får fortelle den? Og hva skjer når naturen, språket og livsformen til et urfolk presses av stat, marked og majoritet?

Gjennom nål og tråd har hun svart på sin måte.

Hun har sydd fram Sápmi – ikke som fortid, men som levende erfaring, motstand og framtid.

Faktaboks: Britta Marakatt-Labba

Født: 1951 i Idivuoma, Sverige
Bakgrunn: Svensk-samisk kunstner fra reindriftsfamilie
Bor og arbeider: I Övre Soppero i Kiruna kommune
Kunstformer: Broderi, tekstilkunst, grafikk, maleri, tegning og installasjon
Kjent verk: Historjá
Kunstnerisk betydning: Regnes som en av Sápmit mest sentrale og internasjonalt anerkjente kunstnere
Organisasjoner: Medgrunnlegger av Mázejoavku/Masi-gruppa og Samisk Kunstnerforbund
Aktuell: Mottar æresdoktorgrad fra OsloMet for sin kunstneriske innsats og betydning for samisk kunst, kultur og miljøkamp