Foto: KI
Nesten halvparten av befolkningen mener at integreringen av innvandrere går dårlig i Norge.
Det kommer frem i Integreringsbarometeret 2026, som er laget av Institutt for samfunnsforskning på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet.
I undersøkelsen svarer 49 prosent at integreringen fungerer ganske eller meget dårlig i det norske samfunnet. Bare 22 prosent mener at integreringen går bra nasjonalt.
Men når folk blir spurt om integreringen i området der de selv bor, blir bildet mindre negativt.
Mer positive til eget nærområde
Rapporten skiller mellom hva folk mener om integreringen i Norge som helhet, og hva de mener om integreringen i sitt eget nærområde.
Forskerne skriver at folk flest har mindre direkte oversikt over landet som helhet. Derfor kan svarene om integrering nasjonalt i større grad være preget av generelle inntrykk, debatter og medieoppslag. Når folk blir spurt om området der de bor, vil svarene i større grad kunne bygge på egne erfaringer.
Da blir vurderingen mer positiv.
I 2025 svarer 32 prosent at integreringen går meget eller ganske bra i området der de bor. 34 prosent mener at den går meget eller ganske dårlig lokalt. Til sammenligning mener altså 49 prosent at integreringen går dårlig i Norge som helhet.
Storbyfolk er mindre negative
Rapporten viser også at folk i storbykommuner ser mer positivt på integreringen enn folk i andre kommuner.
I de ti største byene svarer 43 prosent at integreringen går dårlig nasjonalt. I øvrige kommuner er andelen 52 prosent. Også når folk blir spurt om integreringen lokalt, er storbybeboere noe mindre negative enn folk i andre kommuner.
Forskerne har også sett på kommuner med ulik innvandrerandel. De som bor i kommuner med lav innvandrerandel, er mest negative til integreringen nasjonalt. 52 prosent i denne gruppen mener at integreringen går dårlig i Norge. Samtidig er de samme respondentene mest positive til integreringen i eget nærområde, der bare 30 prosent mener at det går dårlig.
De som bor i kommuner med høy innvandrerandel, er på sin side mest positive til integreringen i Norge som helhet.
Mediebildet kan påvirke
Rapporten peker på at høsten 2025 var preget av stor offentlig oppmerksomhet om innvandring, integrering, ungdomskriminalitet, segregering og levekårsutfordringer. Slike debatter kan påvirke hvordan folk vurderer integreringen på landsbasis.
Samtidig viser tallene at folks vurdering blir mindre negativ når spørsmålet flyttes fra «Norge» til «der du bor».
Det kan tyde på at integrering oppleves annerledes på nært hold enn i den nasjonale debatten.
Tilbake til nivået før Ukraina-krigen
Integreringsbarometeret viser at synet på integrering ble mer positivt rett etter Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022. Siden har holdningene beveget seg tilbake mot nivået fra før krigen.
I 2025 mener 48 prosent at integreringen går ganske eller meget dårlig, mens 22 prosent mener den går nokså bra eller bra. Resten svarer verken eller. Rapportens nøkkelfunn er samtidig at folk er mer positive når de blir spurt om integrering i nærområdet enn når de blir spurt om den generelle samfunnsutviklingen.
Dermed viser rapporten et tydelig paradoks: Mange tror integreringen går dårlig i Norge. Men når de vurderer integreringen nærmere eget hverdagsliv, blir bildet mindre dramatisk.
