Foto: Hina Aslam
Umar Ashraf, daglig leder i Antirasistisk Senter, mener ansvaret for å motarbeide hatefulle ytringer i offentligheten må fordeles bredere.
I et innlegg publisert i Klassekampen argumenterer han for at både publikum, pressen og justisministeren må gjøre mer for å hindre at hat og hets normaliseres i kommentarfelt og offentlig debatt.
Antirasistisk Senter har også løftet fram budskapet på egne nettsider under overskriften «Sammen mot hatet».
Mener ansvaret ikke kan legges på ofrene
Ashrafs utgangspunkt er at personer som rammes av rasisme og hatefulle ytringer ikke alene kan forventes å rydde opp i debatten.
Når minoriteter gjentatte ganger møtes med hets, trusler eller nedsettende språk, kan konsekvensen være at enkelte trekker seg fra offentligheten eller lar være å delta i politiske og samfunnsmessige diskusjoner.
– Kampen mot hat kan ikke overlates til dem som selv blir rammet. Publikum, redaksjoner og myndigheter må også ta ansvar.
Kampen mot hat kan ikke overlates til dem som selv blir rammet. Publikum, redaksjoner og myndigheter må også ta ansvar
Dette er et normativt standpunkt fra Antirasistisk Senter. Innlegget dokumenterer ikke i seg selv hvor omfattende netthatet er, men reiser spørsmål om hvem som bør gripe inn når debattklimaet blir grovere.
Retter krav mot justisministeren
Antirasistisk Senter har over tid etterlyst sterkere prioritering av hatkriminalitet fra politi og myndigheter.
I organisasjonens årsrapport for 2025 skriver senteret at de reagerte på at hatkriminalitet ikke lenger ble nevnt eksplisitt i Rikspolitiets prioriteringsrundskriv. De ba sammen med FRI og Likestillings- og diskrimineringsombudet om møte om saken.
Ashraf har tidligere formulert kravet slik at justisministeren må sikre at rettsstaten beskytter alle borgere likt.
Det nye utspillet fra senteret går bredere og handler ikke bare om politi og straffesaker, men også om hvordan hatefulle ytringer utvikler seg i offentligheten før de eventuelt blir en straffesak.
Pressen får også ansvar
Ashraf mener redaksjonelle medier må ta større ansvar for debattflatene de tilbyr.
Det gjelder blant annet kommentarfelt, hvilke innlegg som får stå, hvordan hatefulle ytringer modereres og hvor tydelig redaksjonene setter grenser.
For norske medier reiser dette flere praktiske spørsmål: Hvor raskt fjernes hatefulle kommentarer? Hvem følger med utenfor vanlig arbeidstid? Og hvor stor del av ansvaret skal ligge hos tekniske plattformer, sammenlignet med redaktørene?
Antirasistisk Senters argument er at redaksjoner ikke bare kan betrakte kommentarfelt som et nøytralt rom når innholdet kan påvirke hvem som tør å delta i debatten.
Publikum trekkes inn i ansvaret
Senteret retter også oppmerksomheten mot vanlige brukere.
Det kan handle om å reagere når andre blir utsatt for hets, rapportere hatefulle kommentarer og unngå å dele eller forsterke innhold som angriper personer på grunn av etnisitet, religion eller andre beskyttede kjennetegn.
Denne delen av budskapet handler dermed om normene i offentligheten, ikke bare om lovverket.
Hvis grovt språk og generaliseringer får stå uimotsagt over tid, mener Antirasistisk Senter at terskelen for hva som oppfattes som akseptabelt kan flyttes.
Netthat kan påvirke demokratisk deltakelse
For minoriteter kan konsekvensene av netthat være større enn belastningen ved å lese en enkelt kommentar.
Dersom personer opplever at politiske meninger, navn, hudfarge eller religiøs tilhørighet utløser gjentatt hets, kan det påvirke om de ønsker å stille til valg, delta i organisasjonsliv eller uttale seg offentlig.
Dermed blir debatten også et spørsmål om hvem som faktisk har samme mulighet til å delta i demokratiet.
Antirasistisk Senter beskriver seg som et nasjonalt menneskerettighetssenter som arbeider mot rasisme og diskriminering gjennom blant annet rådgivning, kunnskapsutvikling og politisk påvirkning. Umar Ashraf er organisasjonens daglige leder.
