Foto: Kari Bye
HL-senterets ferske rapport Jødisk liv og antisemittisme i Norge beskriver hvordan mange jøder i Norge har opplevd tiden etter Hamas’ terrorangrep 7. oktober 2023 og Israels påfølgende krigføring i Gaza. Rapporten bygger blant annet på en intervjustudie med i underkant av 100 jødiske informanter i Norge.
Rapporten peker på at mange informanter opplever en endring i hva det er sosialt akseptabelt å si om jøder. Flere beskriver dette som en «normalisering av jødefiendtlige holdninger», der gamle fordommer og stereotypier er blitt mer synlige.
Det bildet kjenner Ervin Kohn igjen. Han er nylig valgt som leder for Nasjonalt samarbeidsråd for de jødiske samfunn i Norge (NSJ).
– Det har blitt større toleranse for jødehat i Norge. Ikke bare ved at tallene på jødehat øker, men toleransen har gått opp. Det er normalisert å si ting i dag som ikke var mulig å si for få år tilbake, sier Kohn.
Det er normalisert å si ting i dag som ikke var mulig å si for få år tilbake
Reagerer på rapportens premiss
Kohn mener rapporten fanger opp en reell og alvorlig utvikling. Samtidig er han kritisk til hvordan spørsmålet om norske jøder og Israels handlinger formuleres.
I rapporten beskriver informanter hvordan jøder i Norge ofte blir koblet til Israel og den israelsk-palestinske konflikten. Flere peker på ansvarliggjøring av jøder for Israels handlinger som et punkt der Israel-kritikk kan tippe over i antisemittisme.
Kohn understreker at ingen i Norge kan holdes ansvarlige for handlinger begått av andre i andre land. Men han reagerer også på det han mener ligger som et underliggende premiss i formuleringen om at jøder i Norge ikke skal ansvarliggjøres for Israels handlinger.
– Premisset er at det Israel gjør, er ondt. Det reagerer jeg på, sier Kohn.
Han mener Israel i denne situasjonen må forstås som en stat som forsvarer seg mot angrep fra aggressive naboer. Kohn viser til Hamas, Islamsk Jihad og Hizbollah, og mener angrepene mot Israel både var uprovoserte og folkerettsstridige.
– Hele denne fremstillingen av Israel som en ond stat, det er det som er skummelt for antisemittismen i Norge, sier han.
Mener Russland-sammenligning snur saken på hodet
Kohn reagerer også på sammenligninger mellom Israel og Russland, særlig i debatter om boikott av Israel i kultur- og idrettsarrangementer.
Han viser til argumenter om at Russland boikottes, mens Israel ikke boikottes, og mener slike sammenligninger snur saken på hodet.
– Russland angrep Ukraina i et uprovosert og folkerettsstridig angrep. På samme måte ble Israel angrepet av Hamas, Islamsk Jihad og Hizbollah. Hvis man skal sammenligne Israel med noe, må man sammenligne Israel med Ukraina, sier Kohn.
Etter Kohns syn viskes det ut et avgjørende skille når Israel sammenlignes med Russland. Han mener Russland var angriperen, mens Israel ble angrepet og deretter forsvarte seg.
Hvor går grensen?
Spørsmålet om hva som er legitim Israel-kritikk, og hva som blir antisemittisme, er et av de mest betente i debatten. Rapporten peker også på at koblingen mellom antisemittisme og kritikk av Israel både er omdiskutert og politisert.
For Kohn går det likevel an å trekke tydelige grenser.
Han sier det er legitimt å kritisere israelske politikere. Han nevner finansminister Bezalel Smotrich og sikkerhetsminister Itamar Ben-Gvir som eksempler på politikere han selv mener kan kritiseres for rasisme. Det samme gjelder kritikk av konkrete politiske forslag, som debatten om dødsstraff i Israel.
Grensen krysses, mener han, når Israel demoniseres eller sammenlignes med Nazi-Tyskland.
– Alle sammenligninger mellom Israel og nazismen er illegitim Israel-kritikk. Det er antisemittisk og hatefullt. Det samme gjelder sammenligninger med Hitler og bruk av hakekors, sier Kohn.
Rapportens informanter gir uttrykk for lignende vurderinger. Bruk av hakekors og andre nazireferanser beskrives der som antisemittisk av samtlige informanter som omtaler temaet.
Kohn advarer også mot slagord han mener retter seg mot jøders rett til trygghet og selvbestemmelse. Han trekker frem «From the river to the sea», «Globalize the Intifada» og rop om «Khaybar».
– Å rope at jødene ikke har rett på en egen stat, er antisemittisk ifølge de internasjonale definisjonene. Alle folk har rett på en nasjonalstat, sier han.
Flere skjuler jødisk identitet
Et av de mest alvorlige funnene i rapporten er at mange jøder i Norge i større grad vurderer når de kan være åpne om sin identitet.
Rapporten beskriver hvordan unge etter 7. oktober oftere velger å skjule at de er jødiske, særlig i overganger mellom skoler og utdanningsnivåer. Det kan ha gjort en allerede liten minoritet enda mindre synlig.
Eksemplene handler blant annet om å ikke bruke synlige jødiske symboler, ikke snakke hebraisk offentlig, ikke fortelle om ferieplaner til Israel og å unngå å nevne jødisk identitet i nye sosiale sammenhenger.
Kohn mener dette er et alvorlig faresignal.
– Når jødiske barn og unge føler at de må skjule hvem de er, er det ikke bare et problem for jødene. Det er et problem for hele det norske samfunnet, sier han.
Når jødiske barn og unge føler at de må skjule hvem de er, er det ikke bare et problem for jødene
Retter kritikk mot Barth Eide
Kohn retter særlig kritikk mot utenriksminister Espen Barth Eide (Ap). Han mener Eide har vært rask til å fordømme Israel, men langt mindre tydelig når Israel utsettes for angrep.
Som eksempel viser Kohn til reaksjonene etter at Israel gjengjeldte angrep fra Gaza. Han mener Eide for raskt beskrev Israels svar som uforholdsmessig.
– Han hadde egentlig ikke noe grunnlag for å si det, sier Kohn.
Kohn reagerer også på det han mener er manglende fordømmelse av angrep mot israelske sivile. Han viser til det han omtaler som iranske klasebombeangrep mot israelsk sivilbefolkning i 2026.
– Det var massive angrep, mange angrep med klasebomber over israelsk sivilbefolkning. Han sa ikke et ord, og det hadde vært veldig enkelt for ham å bare fordømme det, sier Kohn.
Etter Kohns syn bidrar slike skjevheter til å forsterke inntrykket av at Israel behandles etter en annen målestokk enn andre stater. Han mener norske toppolitikere må være tydelige både på retten til å kritisere israelsk politikk og på Israels rett til å forsvare seg mot angrep.
Etterlyser tydeligere lederskap
Kohn mener kampen mot antisemittisme må føres på to fronter: med kunnskap og med holdninger.
Skolen må ta et større ansvar, mener han. Det handler både om pensum, lærerutdanning og evnen til å kjenne igjen antisemittiske uttrykk når de dukker opp i klasserommet eller skolegården.
Rapporten beskriver skolebarn som særlig sårbare. Foreldre forteller om ekskludering i klasserom og skolegård, mens erfaringene med lærere varierer fra omsorg og tydelig oppfølging til situasjoner der elevers møte med læreres politiske holdninger har skapt utrygghet.
Kohn mener likevel at kunnskap alene ikke er nok. Holdninger må korrigeres der og da, sier han.
Han etterlyser tydeligere reaksjoner fra politikere, skoleledere, religiøse ledere og fagforeningstopper når grenser krysses. Han retter også kritikk mot LO, som han mener har bidratt til et ensidig og uforsonlig bilde av Israel.
– Ledere må sette skapet på plass. De må snakke sant. De må slutte å lyve, og de må ikke bidra til å tegne Israel kun som en ond stat, sier Kohn.
Et hardere offentlig ordskifte
HL-senterets rapport beskriver også hvordan jødisk identitet etter 7. oktober i større grad er blitt politisert. Informanter forteller at de blir oppfattet som bærere av et bestemt politisk standpunkt, uavhengig av hva de faktisk mener. Rapporten viser også til opplevelser av å stå alene i møte med økt aggresjon, fordommer og et hardere offentlig ordskifte.
Kohn mener dette nettopp viser hvorfor samfunnet må reagere tydeligere.
– Vaksinen mot hat er kunnskap og holdninger. Men holdninger må vises i praksis. Det holder ikke å være imot antisemittisme i teorien, sier han.
