Den norskfødte «innvandrerkongen» – Norge er dere. Norge er oss

Kong Harald V er død, 89 år gammel. Han var sønn av foreldre født utenfor Norge og tilbrakte deler av barndommen som flyktning i USA.

Gjennom talene sine løftet han frem mangfoldet i Norge – samtidig som han tok tydelig avstand fra tvangsekteskap og tradisjoner som bryter med menneskerettighetene.

Det kongelige hoff opplyser at kong Harald sovnet stille inn på Rikshospitalet fredag 28. august klokken 06.35.

Kongen hadde da sittet på tronen siden 17. januar 1991. I mer enn 35 år var han Norges statsoverhode og en samlende skikkelse gjennom nasjonale gleder, kriser og tragedier.

Statsminister Jonas Gahr Støre sier at en hel nasjon er i sorg.

– Han gikk foran med varme, klokskap og åpenhet for et samfunn med plass til alle, heter det i statsministerens minneord.

Den norskfødte «innvandrerkongen»

Kong Harald ble født på Skaugum 21. februar 1937. Da han ble døpt, påpekte kong Haakon VII at det var 566 år siden en norsk prins sist var blitt født i Norge.

Harald var likevel del av en kongefamilie med en tydelig innvandringshistorie. Faren, kong Olav V, ble født i England og kom til Norge som toåring. Moren, kronprinsesse Märtha, var født i Sverige. Farfaren Haakon VII kom fra Danmark, mens farmoren dronning Maud kom fra England.

Under hagefesten i Slottsparken i 2016 plasserte kongen sin egen familie midt i fortellingen om det flerkulturelle Norge:

– Mine besteforeldre innvandret fra Danmark og England for 110 år siden, sa han. 

I den samme talen slo han fast at nordmenn også har røtter i blant annet Afghanistan, Pakistan, Polen, Somalia og Syria. Han inkluderte mennesker med ulik funksjonsevne, økonomi, seksuell orientering og tro i sin beskrivelse av landet:

– Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.

Talen ble stående som en av hans mest kjente. Utrop omtalte den i 2016 som inkluderende, åpen og moderne.

Visste hva det betydde å forlate landet

Kong Harald kjente også utvandring og landflyktighet fra sitt eget liv.

Da Tyskland invaderte Norge i april 1940, flyktet den tre år gamle prinsen sammen med moren og søstrene til Sverige. Senere reiste de videre til USA, hvor Harald bodde frem til frigjøringen i 1945.

I en tale til Latvias daværende president Vaira Vīķe-Freiberga i 2000 viste han til denne erfaringen:

– De av oss som har vært tvunget til å reise i landflyktighet fra fremmed okkupasjon, vet at dette er en tung skjebne.

Harald var dermed både etterkommer av mennesker som hadde innvandret til Norge, og et barn som selv måtte forlate hjemlandet på grunn av krig.

Tok opp tvangsekteskap

Kongen brukte også sin posisjon til å ta opp vanskelige spørsmål i det flerkulturelle Norge.

I nyttårstalen i 2008 viste han til FNs menneskerettighetserklæring og retten til selv å velge hvem man vil gifte seg med:

– Det er en menneskerett å få ta et av livets viktigste valg på egne vegne. Vi må passe oss for taust å akseptere skadelige tradisjoner.

Utrop skrev i 2009 at dette var første gang kong Harald så tydelig tok offentlig avstand fra tvangsekteskap.

Ordene hadde også et personlig bakteppe. Harald måtte selv vente i ni år før han fikk tillatelse til å gifte seg med Sonja Haraldsen. Den daværende kronprinsen gjorde det til slutt klart at dersom han ikke fikk gifte seg med Sonja, ville han heller ikke gifte seg med noen andre. Bryllupet sto 29. august 1968.

Så ulikhet som en ressurs

Året før den berømte talen i Slottsparken inviterte kongeparet representanter for 14 tros- og livssynssamfunn til et flerkulturelt gjestebud på Slottet.

Der sa kong Harald:

– Dronningen og jeg er opptatt av at vi i Norge skal leve godt sammen og se ulikhet som en ressurs.

Han understreket samtidig at samfunnet ikke er noe abstrakt, men består av alle menneskene som bor her. Talen fra gjestebudet varslet mye av budskapet han året etter skulle samle i ordene om at Norge er oss alle.

Kong Harald var ikke en innvandrer i ordets bokstavelige betydning. Men han var den første norskfødte kongen i moderne tid som så tydelig fortalte at også kongehuset var formet av innvandring, utvandring og flukt.

Nå er kong Harald borte. Sønnen Haakon har overtatt som Norges konge.

Ordene Harald etterlot seg, vil bli stående som en påminnelse om landet han ønsket å samle: Et Norge der hjem er der hjertet er, og der alle som bor her, er en del av fellesskapet.

Hvil i fred, kong Harald.