Foto: Shanzeh Humair
– Hemmeligheten bak min suksess er min ektemann. Hans støtte har vært avgjørende for at jeg kan utføre mitt mandat uten å bli begrenset av tradisjonelle forventninger, sier ambassadør Saadia Altaf Qazi.
Fra sikkerhetspolitikk til samfunnskraft
Markeringen ved Pakistans ambassade i Oslo handlet formelt om nasjonal sikkerhet, suverenitet og minnet om Marka-e-Haq. Men i samtale med Utrop dreide ambassadør Saadia Altaf Qazi raskt oppmerksomheten mot det hun beskriver som en dypere form for motstandskraft: et samfunn der kvinner får delta fullt ut.
For Qazi er kvinners myndiggjøring ikke et sidefelt i pakistansk politikk. Hun knytter det direkte til landets stabilitet, økonomiske utvikling og evne til å møte framtidige kriser.
– Likestilling er ikke bare et moralsk spørsmål. Det handler om nasjonal kapasitet, sier hun.
I salen satt også norsk-pakistansk ungdom. For ambassadøren var de et levende bilde på koblingen mellom Pakistan og Norge, men også på hvordan nye generasjoner forholder seg friere til gamle kjønnsroller.
Arven etter Benazir Bhutto
Qazi peker på Benazir Bhutto som et avgjørende historisk vendepunkt. Da Bhutto ble statsminister i 1988, ble hun den første kvinnen i moderne tid til å lede en muslimsk majoritetsstat.
Siden har kvinners politiske deltakelse gradvis blitt institusjonalisert. Pakistans nasjonalforsamling har i dag 336 seter, hvorav 60 er reservert for kvinner og 10 for ikke-muslimske minoriteter. Det betyr ikke full likestilling, men det har gitt kvinner en formell inngang til politiske rom som tidligere var langt mer mannsdominerte.
Tall fra Free and Fair Election Network viser samtidig at kvinnelige parlamentarikere i Pakistan spiller en større rolle enn antallet skulle tilsi. I perioden 2024–2025 sto kvinner for nær halvparten av den parlamentariske agendaen, selv om de utgjorde under en femtedel av medlemmene i parlamentet.
Kvinnelige representanter har særlig løftet saker om institusjonell åpenhet, økonomisk ulikhet, klima, helse, arbeidstakerrettigheter og beskyttelse av sårbare grupper.
Store framskritt, men også store gap
Bildet er likevel sammensatt. Pakistan har kvinnelige diplomater, dommere, parlamentarikere, entreprenører og offiserer. Kvinner har også brutt barrierer i luftforsvaret, der de første kvinnelige pilotene ble uteksaminert i 2006, og landet fikk internasjonal oppmerksomhet da Ayesha Farooq i 2013 ble omtalt som Pakistans første kampklare kvinnelige jagerflypilot.
Samtidig viser internasjonale målinger at Pakistan fortsatt har store strukturelle utfordringer. I World Economic Forums Global Gender Gap Report 2025 ble Pakistan rangert sist blant 148 land. Rapporten peker særlig på svake resultater innen økonomisk deltakelse og politisk innflytelse, selv om landet har gjort enkelte framskritt innen utdanning.
Verdensbanken anslår at 77 prosent av barn i Pakistan ikke kan lese og forstå en enkel tekst ved tiårsalderen. Jenter er særlig utsatt for å falle ut av skolen, spesielt i rurale områder. Mellom 20 og 26 millioner barn står utenfor skolen, og jenter utgjør over halvparten av denne gruppen.
Arbeidslivet er neste store kamp
Kvinners lave deltakelse i arbeidslivet trekkes ofte fram som en av Pakistans største utviklingsutfordringer. Ifølge Verdensbank-økonom Kate Vyborny er bare om lag én av fire kvinner i Pakistan aktive i arbeid. Hun peker på at mange kvinner ønsker å jobbe, men hindres av transport, trygghet, trakassering, omsorgsoppgaver og sosiale normer.
En studie omtalt av VoxDev viser at trygg og subsidiert transport kan gjøre det mulig for flere kvinner i urbane områder å ta arbeid. En annen studie fra International Finance Corporation og Pakistan Business Council peker på barneomsorg, fleksible arbeidstider, trygg transport og foreldrepermisjon som avgjørende for å få flere kvinner inn i formelt arbeidsliv.
For Qazi er dette også et spørsmål om menn.
– Ingen kvinne lykkes alene i et samfunn der forventningene hjemme fortsatt er skjeve. Familier, ektefeller og institusjoner må dra i samme retning, sier hun.
– Min ektemann er hemmeligheten bak min suksess
Som en av Pakistans fremste diplomater har Qazi tjenestegjort i blant annet Brussel og Manila før hun kom til Oslo. Hun er tydelig på at karrieren hennes ikke bare er resultat av personlig vilje, men også av støtte på hjemmebane.
– Hemmeligheten bak min suksess er min ektemann, Shahnawaz Tarar. Hans støtte har vært avgjørende for at jeg kan utføre mitt mandat uten å bli begrenset av tradisjonelle forventninger, sier hun.
Uttalelsen vekker reaksjoner i salen. Flere unge nikker. For Qazi er poenget ikke at kvinner trenger tillatelse, men at likestilling må praktiseres i hverdagen.
– Det begynner i hjemmet. Det begynner med hvem du deler livet med, sier hun.
Tre råd til unge kvinner
Overfor norsk-pakistansk ungdom oppsummerer ambassadøren budskapet i tre råd.
Det første er å velge partnere som støtter ambisjoner, ikke begrenser dem. Det andre er å ta plass, også i rom der kvinner historisk har vært underrepresentert. Det tredje er å se utdanning som selve ryggraden i personlig frihet og nasjonal stabilitet.
– Utdanning gir kvinner mulighet til å definere sin egen framtid. Men det gjør også samfunnet sterkere, sier Qazi.
Likestilling som nasjonal beredskap
I en tid der Pakistan står overfor økonomisk press, klimarelaterte katastrofer, sikkerhetspolitiske spenninger og store demografiske utfordringer, mener Qazi at kvinners deltakelse må forstås som en del av landets beredskap.
Hun får støtte fra internasjonale utviklingsmiljøer. UN Women har i sin Pakistan-strategi pekt på kvinners økonomiske deltakelse, digital og finansiell inkludering, lederskap og klima som sentrale områder for sosial motstandskraft. World Economic Forum har på sin side framhevet at land som bruker hele befolkningens talent og humankapital, står sterkere i møte med teknologiske, økonomiske og geopolitiske endringer.
Markeringen i Oslo ble derfor mer enn en diplomatisk minnedag. Den ble også et bilde på et Pakistan som både vil vise styrke utad og diskutere reformer innad.
For Qazi henger de to tingene sammen.
– Et sterkt Pakistan er et Pakistan der kvinner får være med og lede, sier hun.
