Hjem Nyheter Færre nyankomne flyktninger til Norge enn på mange år
Laveste nivå for flere grupper

Færre nyankomne flyktninger til Norge enn på mange år

Færre personer med flyktningbakgrunn hadde sitt første bosettingsår i Norge i 2025. Ukrainere er fortsatt den største flyktninggruppen i landet.
Foto: Unsplash
Norge hadde lav tilvekst av nyankomne flyktninger i 2025. Ikke siden slutten av 1990-tallet har det blitt bosatt færre asylsøkere og familieinnvandrere til flyktninger, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.
Norge hadde lav tilvekst av nyankomne flyktninger i 2025. Ikke siden slutten av 1990-tallet har det blitt bosatt færre asylsøkere og familieinnvandrere til flyktninger, viser nye tall fra Statistisk sentralbyrå.

Av personer med flyktningbakgrunn som hadde sitt første bosettingsår i Norge i 2025, var 11 700 ukrainere med midlertidig kollektiv beskyttelse, 650 asyltilfeller, 660 overføringsflyktninger og drøyt 1 000 familieinnvandrere til flyktninger.

Tallene ble publisert av Statistisk sentralbyrå (ssb) denne uken.

SSB peker på at antallet ukrainske flyktninger er det laveste siden flyktningstrømmen fra Ukraina startet i 2022. For asyltilfeller og familieinnvandrere til flyktninger må man tilbake til henholdsvis 1997 og 1996 for å finne lavere tall.

– For ukrainske flyktninger er dette det laveste antallet siden flyktningstrømmen fra Ukraina startet i 2022, sier seksjonssjef Johan Åmberg i SSB.

Han viser også til at antallet familieinnvandrere til flyktninger og asyltilfeller er historisk lavt.

Færre kvoteflyktninger

Antallet nyankomne kvoteflyktninger i 2025 var det laveste siden 2008. De fleste hadde landbakgrunn fra Sudan og Afghanistan, med henholdsvis 173 og 147 personer.

Også tallet på asylsøkere som ble bosatt i Norge for første gang i 2025 var lavt. Ifølge SSB ble det registrert 650 asyltilfeller. De største gruppene hadde landbakgrunn fra Tyrkia og Eritrea, med henholdsvis 141 og 114 personer.

SSB understreker at det også ble bosatt få asylsøkere i 2021 og 2022, men at dette i stor grad hang sammen med innreiserestriksjoner under koronapandemien.

Færre kommer gjennom familieinnvandring

Drøyt 1 000 personer kom til Norge i 2025 gjennom familiegjenforening eller familieetablering med flyktninger som allerede bodde i landet.

Av disse var rundt 350 familiegjenforeninger, hovedsakelig med landbakgrunn fra Syria. Nær 700 kom gjennom familieetablering med en flyktning bosatt i Norge. Eritreere og afghanere var de største gruppene i denne kategorien, med rundt 125 personer fra hvert av landene.

Nedgangen kommer etter en periode der familieinnvandring til flyktninger var særlig høy i årene etter flyktningankomstene fra Syria i 2015–2017.

Ukrainere er største flyktninggruppe

Ved inngangen til 2026 bodde det totalt 340 500 personer med flyktningbakgrunn i Norge. Det er 7 000 flere enn ved inngangen til 2025.

Ukrainere utgjør nå den største gruppen. Ifølge SSB hadde 77 100 ukrainere opphold i Norge på grunnlag av midlertidig kollektiv beskyttelse. Det tilsvarer 23 prosent av alle personer med flyktningbakgrunn i landet.

Syrere er den nest største gruppen, med 39 100 personer. Somaliere er tredje størst, med 26 200 personer.

Kan påvirke bosetting og integrering

De nye tallene kommer samtidig som norsk og europeisk asyl- og innvandringspolitikk er preget av strengere kontroll, færre ankomster og nye regelendringer.

Lavere tilvekst kan få betydning for kommunenes bosettingsarbeid, mottaksstruktur og integreringstilbud. Samtidig kan nedgangen også påvirke familier som venter på gjenforening, og organisasjoner som jobber med flyktninger og asylsøkere.