Foto: Council of Europe
Europaparlamentets analysetjeneste publiserte i går en ny briefing om EUs antirasismestrategi for perioden 2026–2030.
Briefingen vurderer strategien opp mot EUs eksisterende regelverk og politikk mot rasisme og etnisk diskriminering. Den peker på at EU allerede har et relativt sterkt juridisk rammeverk, blant annet gjennom rasediskrimineringsdirektivet fra 2000.
Samtidig mener forfatterne at regelverket i praksis er underbrukt og lite effektivt. Det vises blant annet til få saker for EU-domstolen og til vedvarende høye nivåer av rasisme i medlemslandene, slik EUs byrå for grunnleggende rettigheter, FRA, tidligere har dokumentert.
– EU har et robust regelverk mot rasisme på papiret, men det brukes for lite og virker for svakt i møte med rasisme i samfunnet.
Mer vekt på strukturell rasisme
Den nye strategien bygger videre på EUs handlingsplan mot rasisme for 2020–2025. Den forrige planen ble lagt fram etter de globale Black Lives Matter-protestene i kjølvannet av drapet på George Floyd i USA.
Ifølge briefingen markerer 2026–2030-strategien et tydeligere skifte i EUs arbeid mot rasisme. Den legger større vekt på strukturell rasisme, økonomiske konsekvenser av diskriminering og deltakelse fra berørte grupper og sivilsamfunn.
Strategien omtaler flere former for rasisme, blant annet antimuslimsk hat, antisemittisme, antiromsk rasisme, anti-svart rasisme og anti-asiatisk rasisme.
Dette gjør strategien mer omfattende enn tidligere, men briefingen peker samtidig på at ambisjoner ikke er nok dersom de ikke følges av tydelige mål, bedre data og sterkere håndheving.
Svak håndheving trekkes fram som hovedproblem
Et sentralt poeng i briefingen er at kampen mot rasisme i EU ikke først og fremst mangler prinsipper, men gjennomføring.
EUs regelverk forbyr etnisk og rasistisk diskriminering, men mange saker når aldri rettssystemet. Det kan skyldes lav tillit, manglende kunnskap om klagemuligheter, svake likestillingsorganer eller at ofre for diskriminering ikke orker belastningen ved å ta saken videre.
Briefingen viser også til at rasisme fortsatt rammer mennesker ulikt avhengig av kjønn, religion, funksjonsnedsettelse, alder, seksuell orientering, migrasjonsstatus og sosial bakgrunn.
Dermed blir spørsmålet ikke bare om EU har en strategi mot rasisme, men om strategien faktisk kan endre institusjoner, arbeidsliv, boligmarked, skole, politi og offentlige tjenester.
Kilde: europarl.europa.eu
