Laveste arbeidsinnvandring til Norge på 20 år

Arbeidsinnvandringen til Norge har falt betydelig de siste årene. I perioden etter EU-utvidelsen i 2004 og fram til 2015 kom det i flere år over 20 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere til Norge.

I 2025 var tallet nede i 10 500, ifølge Statistisk sentralbyrå (ssb). Det er det laveste nivået på 20 år.

Flest arbeidsinnvandrere kom fra Polen, med 1 820 personer. Deretter fulgte Spania med 770, Litauen med 740, Romania med 580, Tyskland med 570 og Italia med 520.

– Siden EU-utvidelsen i 2004 har det kommet mer enn 373 000 ikke-nordiske arbeidsinnvandrere til Norge, og 234 000 av dem bor fortsatt her i landet, sier seksjonssjef Johan Åmberg i SSB.

Polen fortsatt størst

Polakker utgjør fortsatt den klart største gruppen arbeidsinnvandrere i Norge.

Siden 2004 har det kommet til sammen 119 000 polske arbeidsinnvandrere til landet. Ved inngangen til 2026 var 77 000 av dem fortsatt bosatt i Norge.

Arbeidsinnvandringen fra Øst-Europa økte kraftig etter EU-utvidelsen i 2004, da blant annet Polen og de baltiske landene ble medlemmer av EU. Senere kom også Bulgaria og Romania inn i EU, noe som bidro til ytterligere arbeidsmobilitet.

De nye tallene viser at denne perioden med høy arbeidsinnvandring nå er langt mindre dominerende enn tidligere.

2 800 kom fra land utenfor EØS

SSB-tallene viser også at 2 800 arbeidsinnvandrere i 2025 kom fra land utenfor EØS. Disse omtales ofte som tredjelandsborgere.

Flest kom fra India, med 460 personer. Deretter fulgte Storbritannia med 300, USA med 230 og Argentina med 190.

Arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS har samtidig blitt en viktigere del av bildet over tid. Av de drøyt 373 000 arbeidsinnvandrerne som har kommet til Norge siden 2004, er 71 000 tredjelandsborgere. Litt over 39 000 av dem var fortsatt bosatt i Norge ved inngangen til 2026.

Lavere innvandring totalt

SSB opplyser at til sammen 41 000 ikke-nordiske statsborgere innvandret til Norge av ulike grunner i 2025. Innvandringen er dermed tilbake på omtrent samme nivå som før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina.

Flukt var likevel, som i de tre foregående årene, den viktigste innvandringsgrunnen i 2025. Samtidig kom nesten 13 000 personer til Norge av familiære årsaker.

Nedgangen i arbeidsinnvandringen skjer dermed samtidig som Norge også ser lavere tilvekst av flyktninger og familieinnvandrere til flyktninger.

Reiser spørsmålet om hvem Norge tiltrekker seg

Arbeidsinnvandring omtales ofte som den mest «ønskede» formen for innvandring i norsk politikk, fordi den knyttes direkte til arbeidskraftbehov, verdiskaping og mangel på kompetanse.

Når arbeidsinnvandringen nå er på sitt laveste nivå siden 2005, reiser det spørsmål om hvilke bransjer som merker nedgangen mest, og om Norge er mindre attraktivt for arbeidstakere fra EØS enn tidligere.

For arbeidsinnvandrere fra land utenfor EØS kan saken også handle om regelverk, saksbehandling og krav til arbeidstillatelse. En mulig oppfølging er å undersøke hvordan arbeidsgivere, fagforeninger og tredjelandsborgere selv opplever dagens system.