
Europaparlamentet godkjente 17. juni endringer i EUs returpolitikk med 418 stemmer for, 218 mot og 30 avholdende.
Målet er å gjøre returprosesser raskere og mer effektive for personer som ikke har lovlig opphold i EU. Ifølge Europaparlamentet skal reglene samtidig respektere grunnleggende rettigheter, internasjonal rett, prinsippet om non-refoulement og forbudet mot kollektiv utvisning.
Reglene innebærer at tredjelandsborgere med returvedtak må samarbeide med myndighetene og forlate EU-landet umiddelbart eller innen en fastsatt frist.
Kan interneres i opptil to år
Den nye reguleringen åpner for internering dersom myndighetene mener det er nødvendig for å forberede retur. Dette kan blant annet gjelde personer som ikke samarbeider, personer som anses å ha risiko for å unndra seg retur, eller personer som vurderes som en sikkerhetsrisiko.
Internering skal besluttes av en administrativ eller rettslig myndighet, og kan vare i opptil 24 måneder. Europaparlamentet opplyser også at det kan gis en forlengelse på opptil seks måneder dersom omstendighetene endrer seg, ny informasjon kommer fram eller samarbeidet med et tredjeland bedres.
– Retur er den siste brikken i Europas migrasjonssystem, og jeg er svært stolt over at den nå er på plass, sier saksordfører Malik Azmani fra den liberale Renew-gruppen.
Retursentre utenfor EU
Reglene åpner også for at personer med returvedtak kan overføres til såkalte «return hubs» i land utenfor EU. Dette forutsetter en avtale med tredjelandet som skal ta imot personene.
Ifølge Europaparlamentet kan slike avtaler bare inngås med land som respekterer menneskerettigheter, internasjonal rett og non-refoulement-prinsippet. Enslige mindreårige skal ikke kunne overføres til slike retursentre.
Rådet for EU beskriver ordningen som et virkemiddel for å styrke samarbeidet med land utenfor EU og gjøre returpolitikken mer effektiv.
Strengere regler for sikkerhetsrisiko
Reguleringen inneholder egne tiltak for personer som vurderes å utgjøre en sikkerhetsrisiko. EU-land kan blant annet gi innreiseforbud som varer lenger enn den vanlige maksimumsperioden på ti år, og i enkelte tilfeller gjøre innreiseforbudet tidsubestemt.
Medlemsland kan også bruke fengsel som interneringssted for personer i denne kategorien.
Ikke trådt i kraft ennå
Etter godkjenningen i Europaparlamentet må teksten formelt vedtas av Rådet og publiseres i EUs Official Journal før den kan tre i kraft.
Noen deler av regelverket, blant annet om retursentre, aldersvurdering av mindreårige og den eksterne dimensjonen av returpolitikken, skal gjelde umiddelbart etter ikrafttredelsen. Andre bestemmelser skal først tas i bruk 12 måneder senere.








