BT-kommentar spør: Hva skjer med Norge uten innvandrere?

I en kommentar i Bergens Tidende kobles 22. juli-minnet, høyreekstreme holdninger og innvandreres betydning for norsk arbeidsliv. SSB-tall viser at over en halv million innvandrere i yrkesaktiv alder er i jobb i Norge.

I en kommentar publisert i Bergens Tidende (BT) 20. juli stilles spørsmålet: Hva ville skjedd dersom Norge hadde en dag uten innvandrere?

Kommentaren tar utgangspunkt i 22. juli-markeringen og den pågående debatten om høyreekstremisme, rasisme og innvandreres plass i det norske samfunnet. Forfatteren peker på at innvandrere ofte omtales som et problem i offentlig debatt, samtidig som mange samfunnssektorer er avhengige av arbeidskraft fra personer med innvandrerbakgrunn.

Ifølge SSB hadde 545.000 innvandrere i alderen 20 til 66 år én eller flere jobber i november 2025. Det tilsvarer en sysselsettingsandel på 68 prosent blant innvandrere i denne aldersgruppen.

– En dag uten innvandrere ville ikke bare være en symbolsk markering. Den ville merkes i arbeidslivet, i tjenestene og i hverdagen til svært mange nordmenn.

Peker på helse, transport og reiseliv

BT-kommentaren trekker særlig frem sektorer som helse, transport, hotell og reiseliv. Dette er bransjer der mange med innvandrerbakgrunn jobber, og der fravær raskt ville rammet både brukere, kunder og arbeidsgivere.

SSB har tidligere vist at innvandrere har lavere sysselsettingsandel enn befolkningen ellers, men tallene viser samtidig at innvandrere utgjør en stor og viktig del av norsk arbeidsliv.

Kommentaren peker også på at positive bidrag fra personer med innvandrerbakgrunn ofte får mindre oppmerksomhet enn negative enkeltsaker i kriminalstatistikk og mediedebatt.

22. juli, Tamima-drapet og høyreekstremisme

Kommentaren kommer i en uke der Norge markerer 15 år siden terrorangrepene 22. juli 2011. Den viser også til debatten om høyreekstreme holdninger etter drapet på Tamima Nibras Juhar i Oslo i 2025.

C-REX, Senter for ekstremismeforskning ved Universitetet i Oslo, har nylig publisert forskning om høyreekstremisme i Norge etter 22. juli. Forskningen har skapt debatt om hvor utbredt høyreekstreme holdninger er, men forskerne beskriver høyreekstremisme som en alvorlig sikkerhetstrussel.

For Utrop er saken relevant fordi den knytter sammen tre sentrale spørsmål: hvordan innvandrere omtales i samfunnsdebatten, hvordan høyreekstreme holdninger utvikler seg, og hvor avhengig Norge faktisk er av minoriteters arbeid og deltakelse.

Etterlyser en mer rettferdig debatt

BT-kommentaren argumenterer for en mer nyansert innvandringsdebatt, der både utfordringer og bidrag blir synlige.