Foto: dyperoetter.org
Norske kommuner har foreløpig vedtatt å bosette 2.294 færre flyktninger enn Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) har bedt dem om i 2026.
Det viser IMDis oversikt over anmodninger, kommunale vedtak og bosetting hittil i år. Tallene for fylkene er oppdatert 20. juli.
IMDi har samlet bedt kommunene bosette 13.000 flyktninger i år. Kommunene har så langt vedtatt å bosette 10.706 personer. Av disse er 5.583 faktisk bosatt.
«Kommunene har vedtatt å bosette 2.294 færre flyktninger enn IMDi har bedt om.»
Størst gap i Vestland, Akershus og Rogaland
Vestland har det største gapet i absolutte tall. Fylket er bedt om å bosette 1.474 personer, mens kommunene har vedtatt 1.181 plasser. Det gir et avvik på 293.
I Akershus er kommunene bedt om å bosette 1.002 flyktninger, men har vedtatt 719. I Rogaland er anmodningen også 1.002, mens vedtakene summerer seg til 773.
Også Telemark, Agder, Buskerud og Østfold ligger tydelig under anmodningene. I Østfold har kommunene vedtatt 168 plasser av en anmodning på 350.
Oslo har vedtatt full anmodning
Noen fylker ligger langt nærmere IMDis mål. Oslo er bedt om å bosette 600 flyktninger og har vedtatt 600.
Trøndelag er bedt om å bosette 1.583 personer og har vedtatt 1.537. Nordland er bedt om 1.100 og har vedtatt 1.050, mens Møre og Romsdal er bedt om 1.030 og har vedtatt 988.
Samtidig viser tallene at faktisk bosetting fortsatt ligger lavere enn både anmodningene og vedtakene. På landsbasis er 5.583 flyktninger bosatt hittil i 2026.
Ukraina utgjør stor del av bosettingen
IMDis tall skiller også ut personer med kollektiv beskyttelse, i hovedsak flyktninger fra Ukraina.
Av de 5.583 flyktningene som er bosatt hittil i år, har 5.138 kollektiv beskyttelse. Det betyr at ukrainske flyktninger fortsatt utgjør den klart største gruppen blant dem som bosettes i kommunene.
For flyktninger som venter på bosetting, kan kommunale vedtak få direkte betydning for hvor lenge de blir boende i mottak eller midlertidige løsninger før de får starte hverdagen i en kommune.
