Regjeringen vil skjerpe statsborgerloven

Arbeids- og inkluderingsdepartementet vil skjerpe og oppdatere statsborgerloven. I en pressemelding 21. juni skriver regjeringen at endringene skal gjøre det lettere å behandle flere saker digitalt og redusere køen av ubehandlede søknader.

Samtidig foreslås det strengere krav for enkelte søkere. Blant annet vil regjeringen innføre krav om sammenhengende botid for alle som søker norsk statsborgerskap.

– Det er, og skal være et privilegium å få, og ha, norsk statsborgerskap, sier arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng.

Vil ha mer sammenhengende botid

Regjeringen mener dagens regler er for kompliserte, særlig fordi botidskravene varierer mellom ulike grupper.

I dag er hovedregelen at søkere må ha opphold i Norge i åtte av de siste elleve årene. Regjeringen foreslår å endre dette til åtte års sammenhengende botid i Norge.

For personer som er gift, partner eller samboer med en norsk statsborger, foreslås kravet endret til seks års sammenhengende botid i Norge. I dag kan slike søkere få statsborgerskap etter minst fem års botid og samlet minst sju år med opphold og ekteskapstid.

Skjerper kravene for statsløse

En av de mest markante endringene gjelder statsløse. Regjeringen foreslår å heve botidskravet for statsløse fra tre til sju år. Dermed vil statsløse og flyktninger få samme botidskrav.

For statsløse som er født i Norge eller kom til Norge som barn, foreslås et krav om fem års botid.

Regjeringen vil også heve kravet til muntlige norskferdigheter for statsløse mellom 18 og 67 år fra nivå A2 til B1.

Mer automatisert saksbehandling

Departementet begrunner flere av endringene med behovet for mer automatisert saksbehandling. Ifølge regjeringen behandles rundt 30 prosent av statsborgersakene i dag helautomatisk, men myndighetene mener potensialet er større.

Regjeringen skriver at enklere og mer ensartede regler kan gjøre det lettere å kontrollere vilkår digitalt og dermed redusere ventetiden for søkere.

Samtidig kan økt automatisering reise spørsmål om rettssikkerhet, særlig for personer med kompliserte oppholdshistorier, mangelfull dokumentasjon eller statsløs bakgrunn.

Kan ramme sårbare søkere

Forslaget kan få betydning for flere grupper som allerede møter særskilte barrierer i møte med utlendingsforvaltningen. Det gjelder blant annet flyktninger, statsløse og personer som har hatt avbrudd i oppholdet eller vansker med å dokumentere identitet og botid.