Foto: Illustrasjonsfoto
Islamsk Råd Norge har samlet en rekke brutale hendelser rettet mot muslimer og moskeer i Europa og Nord-Amerika.
I et dokument publisert forrige uke viser organisasjonen til skyteangrep, knivstikkinger, brannstiftelser, hærverk og rasistiske opptøyer mellom mai og juli.
IRN publiserte oversikten etter terrorangrepet mot Pride-markeringen i Berlin, som førte til en ny debatt om muslimske miljøers ansvar for å bekjempe ekstremisme.
Organisasjonen understreker at denne debatten er nødvendig, men mener trusselbildet blir ufullstendig dersom vold rettet mot muslimer ikke får tilsvarende oppmerksomhet.
– Muslimer er ikke bare en del av debatten om ekstremisme. De er også blant dem som rammes av den, skriver IRN.
Tre menn drept mens barn gjemte seg
Den dødeligste hendelsen i IRNs oversikt fant sted ved Islamic Center of San Diego i California.
To tungt bevæpnede tenåringer angrep moskeen mens rundt 140 barn oppholdt seg på skolen som er tilknyttet senteret. Sikkerhetsvakten Amin Abdullah varslet de ansatte slik at dørene kunne låses, før han konfronterte angriperne.
Abdullah ble drept sammen med moskémedarbeideren Mansour Kaziha og naboen Nadir Awad. De to sistnevnte skal også ha forsøkt å gripe inn. Ingen av barna ble fysisk skadet. Begge de antatte gjerningspersonene ble senere funnet døde med det politiet beskrev som selvpåførte skuddskader.
San Diego-politiet etterforsket angrepet som mulig hatkriminalitet og opplyste at det var funnet anti-islamske tekster i bilen deres. FBI har samtidig understreket at tekstene uttrykte hat mot flere religiøse og etniske grupper, og ikke utelukkende mot muslimer, i følge ABC News og Associated Press.
Valgte offeret etter å ha spurt om han var muslim
En av de mest brutale sakene fant sted ved Valley Fair Mall i West Valley City i Utah 13. juli. Syed Sohail Uddin arbeidet ved en kiosk da en mann først spurte hvor han kom fra, og deretter om han var muslim.
Da Uddin bekreftet dette, skal mannen ha knivstukket ham rundt tolv ganger i halsen, hodet, brystet og armene. Angrepet stanset først da vitner grep inn og slo gjerningspersonen i bakken. En annen muslimsk mann ble skadet da han forsøkte å ta fra ham kniven.
Ifølge siktelsen fortalte den tiltalte senere politiet at han hadde oppsøkt kjøpesenteret fordi han visste at muslimer arbeidet der. Han skal ha planlagt å skjære av offerets hode og vise det fram, og ha sagt at han ville ha drept flere muslimer dersom han hadde fått muligheten.
Den 48 år gamle mannen er tiltalt for to drapsforsøk. Påtalemyndigheten mener bevisene gir grunnlag for å skjerpe straffen på grunn av hatmotiv. Han er ikke rettskraftig dømt i følge KSL og Associated Press.
Døde etter å ha forsvart kvinne mot rasistisk hets
IRN trekker også fram drapet på den 54 år gamle forretningsmannen Driss Atounane i Brussel. Den 23. juli satt Atounane på en trikk da en kvinne ifølge vitner ble utsatt for rasistiske og muslimfiendtlige skjellsord.
Da Atounane grep inn, skal han ha blitt slått i hodet med en tung gjenstand og sparket mens han lå på gulvet. Han ble innlagt i kritisk tilstand, falt i koma og døde tre dager senere.
En mistenkt ble pågrepet kort tid etter angrepet og varetektsfengslet. Påtalemyndigheten opplyste etter dødsfallet at den fortsatt undersøkte den nøyaktige sammenhengen mellom volden og dødsfallet. Det ble også oppnevnt en rettspsykiatrisk sakkyndig for å undersøke den siktede, i følge BX1/Belga og The Brussels Times.
Fem angrepet i Edinburgh
To muslimske menn på 22 år ble knivstukket i en park etter at de hadde forlatt Broomhouse Mosque i Edinburgh 19. juni. Angrepet var del av en større voldshendelse der til sammen fem menn ble skadet flere steder i byen.
Videoopptak skal ha vist den antatte gjerningspersonen med store kniver mens han ropte muslimfiendtlige utsagn. En 36 år gammel mann ble senere siktet for fem drapsforsøk, i tillegg til blant annet vold, ran og ordensforstyrrelser. Siktelsene er skjerpet på grunn av den påståtte forbindelsen til terrorisme.
Ingen av de skadede skal ha fått livstruende skader. Skotsk politi fikk bistand fra antiterrorenheten i etterforskningen, i følgeThe Guardian.
Branner ved moskeer og imamens bolig
Natt til 11. juni ble det helt brennbar væske over to store blomsterkasser ved inngangen til en moské i Cagliari på Sardinia. Flammene nådde hoveddøren og truet inngangene til to boliger i nærheten. Naboer klarte å slukke brannen før den spredte seg.
Italienske politi- og antiterrorenheter deltok i etterforskningen. Brannen var påsatt, men etterforskerne hadde ikke offentlig fastslått om motivet var muslimfiendtlig eller om hendelsen hadde forbindelse til et organisert ekstremistisk miljø, i følge Cagliari News
Samme kveld ble en bolig i Bolton i Storbritannia utsatt for et målrettet brannangrep. Boligen tilhørte ifølge familien den lokale imamen Hassan Patel, og flere personer var inne da brannen startet. Alle kom seg ut uten fysiske skader.
Familien beskrev angrepet som rasistisk motivert, men Greater Manchester Police har foreløpig bare bekreftet at brannen var mistenkt påsatt og at boligen var valgt som mål. En mann i 20-årene ble pågrepet. Politiet har ikke offentlig bekreftet noe hatmotiv, i følge Greater Manchester Police
Den 13. juni brøt det dessuten ut brann ved Masjid-e-Quwwatul Islam i Blackburn. Brannen oppsto ved baksiden av moskeen rundt klokken 23.30 og førte til materielle skader. Ingen ble skadet.
Lancashire-politiet behandlet brannen som mistenkelig, men hadde ikke offentlig slått fast årsaken eller motivet. Det muslimske miljøet fryktet at moskeen var utsatt for et muslimfiendtlig angrep. The Muslim News
Familier angrepet under opptøyer
IRN viser også til de rasistiske opptøyene i Belfast i juni. Uroen oppsto etter at en sudansk mann ble siktet for et alvorlig knivangrep. Maskerte grupper svarte med å angripe boliger, butikker og biler tilhørende mennesker med minoritetsbakgrunn.
Politiet evakuerte flere familier fra hjemmene deres. I en av hendelsene ble en bolig og en bil ramponert mens en kvinne og flere små barn befant seg inne. To mennesker ble skadet, og politiet behandlet saken som rasistisk motivert hatkriminalitet, i følge PSNI.
Britiske medier har også intervjuet muslimske kvinner som fortalte at de var blitt angrepet og fått hijaben revet av. Biler og minoritetseide virksomheter ble satt i brann under uroen, i følge he Guardian og Associated Press
Tallene viser økning – men omfatter mer enn vold
Flere av tallene i IRNs oversikt kommer fra muslimske interesseorganisasjoner og må forstås ut fra hvordan disse registrerer hendelser.
Council on American-Islamic Relations (CAIR) registrerte 17 hendelser rettet mot muslimske gudshus i USA fra mai til slutten av juli. I samme periode året før registrerte organisasjonen seks hendelser. Det gir en økning på 183 prosent, i følge CAIR.
British Muslim Trust har på sin side registrert over 70 hendelser ved britiske moskeer det siste året, tilsvarende én hendelse omtrent hver femte dag. Også dette materialet omfatter både vold, skadeverk, trakassering og hatefulle ytringer, i følge The Guardian.
Muslim Council of Britain opplyser at organisasjonen registrerte mellom fire og fem muslimfiendtlige hendelser i uken i juni. Over 40 prosent ble kategorisert som brannstiftelser eller brannbombeangrep. Amnesty International UK erklærte senere at volden hadde nådd et «krisenivå» og ba britiske myndigheter styrke etterforskningen, bekjempe høyreekstreme nettverk og utarbeide en samlet strategi mot muslimfiendtlighet, i følge Muslim Council of Britain og Amnesty International UK.
PST: Muslimer er blant utsatte terrormål
IRN mener hendelsene må ses i sammenheng med trusselen også norske muslimer står overfor. Organisasjonen viser til angrepet mot Al-Noor-moskeen i Bærum i 2019 og drapet på Tamima Nibras Juhar på Kampen i Oslo i 2025. Oslo tingrett la i den sistnevnte saken til grunn at hun ble valgt som offer fordi hun var mørkhudet og muslim.
I Nasjonal trusselvurdering for 2026 skriver PST at både ekstreme islamister og høyreekstremister utgjør de alvorligste terrortruslene mot Norge.
PST beskriver muslimer, jøder, mennesker med ikke-vestlig utseende, skeive, politikere og tradisjonelle medier som mulige mål for høyreekstrem terror. Et eventuelt angrep vil ifølge tjenesten mest sannsynlig bli utført av en enkeltperson. Skytevåpen, eksplosiver, kniver og brannstiftelse trekkes fram som aktuelle angrepsmidler.
Politiet registrerte 1123 anmeldelser som hatkriminalitet i Norge i 2025, en nedgang på 4,2 prosent fra året før. I 90 saker var hatmotivet registrert som «religion islam». Politiet understreker at det er store mørketall, og at anmeldelsene ikke viser det faktiske omfanget, i følge Politiets hatkrimrapport for 2025
Krever bedre kartlegging og tettere samarbeid
IRN mener voldelig ekstremisme må bekjempes etter de samme prinsippene uavhengig av hvem som er gjerningsperson og hvem som rammes.
Etter dommen i Kampen-saken krevde organisasjonen mer forskning på muslimfiendtlighet, bedre registrering av hatkriminalitet, sterkere forebygging av høyreekstrem radikalisering og tettere samarbeid mellom myndighetene, politiet og tros- og livssynssamfunnene.
Regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet for 2025–2030 pålegger politiet å opprettholde kontaktpunkter for muslimske trossamfunn, styrke kompetansen om hatkriminalitet og videreutvikle den nasjonale statistikken. Planen slår fast at flertallet av hatkrimsakene der religion eller livssyn er motiv, er rettet mot muslimer.
Muslimsk Dialognettverk har tidligere ønsket handlingsplanen velkommen, men etterlyst garantier for at tiltakene faktisk blir gjennomført. Organisasjonen har også erfaring med å samordne kontakten mellom moskeer, politiet og PST etter konkrete trusler mot norske gudshus.
IRNs oversikt dokumenterer ikke at alle de omtalte hendelsene har samme ideologiske bakgrunn, eller at samtlige er endelig klassifisert som muslimfiendtlige hatangrep. Flere av dem etterforskes fortsatt. Samlet viser hendelsene likevel hvordan hat mot muslimer i løpet av få måneder har kommet til uttrykk gjennom alt fra hets og trusler til brannstiftelser, målrettede drapsforsøk og tap av menneskeliv.
