USA bygger ned apparatet som skal håndheve diskrimineringsvernet

Amerikanske lover forbyr fortsatt diskriminering. Men Human Rights Watch mener Trump-administrasjonen systematisk svekker de føderale institusjonene som skal håndheve dem. Store bemanningskutt, kontorstenginger og stans i diskrimineringssaker kan særlig ramme minoriteter.

Human Rights Watch (HRW) slår alarm om det organisasjonen beskriver som en omfattende svekkelse av USAs føderale apparat for å håndheve diskrimineringsvernet.

I en ny rapport publisert 13. august undersøker menneskerettighetsorganisasjonen utviklingen i fire føderale etater som har ansvar for å behandle klager, etterforske diskriminering og håndheve amerikanske borgerrettighetslover.

HRW beskriver store bemanningskutt, nedlagte regionkontorer og diskrimineringssaker som skal ha blitt henlagt, avsluttet eller satt på vent.

Rapporten bygger ifølge organisasjonen på intervjuer med mer enn 40 nåværende og tidligere statsansatte, personer som har klaget inn diskriminering, advokater og lokale aktører. HRW har også gjennomgått rettsdokumenter og materiale fra amerikanske myndigheter.

Tre av fire advokater borte

Blant de mest omfattende endringene er utviklingen i det amerikanske justisdepartementets Civil Rights Division.

Avdelingen håndhever føderale lover mot diskriminering på blant annet boligmarkedet, i arbeidslivet, i politiet og ved valg.

Ifølge HRW har avdelingen mistet rundt 75 prosent av sine advokater.

At bemanningen er kraftig redusert, støttes også av andre kilder. Amerikanske senatorer viste tidligere i 2026 til at Civil Rights Division hadde mistet rundt tre firedeler av advokatene siden Donald Trump tiltrådte for andre gang.

HRW mener konsekvensen ikke bare er færre ansatte, men at håndhevingen av eksisterende rettigheter endres.

Organisasjonen peker blant annet på saker om diskriminering, politipraksis og stemmerett som skal ha blitt avsluttet eller fått lavere prioritet.

«Rettigheter betyr lite dersom menneskene som utsettes for diskriminering ikke lenger har et fungerende system som kan håndheve dem.»

Human Rights Watch har tidligere beskrevet hvordan Trump-administrasjonen har svekket føderale mekanismer mot diskriminering og redusert håndhevingen av borgerrettigheter.

Sju av tolv kontorer for diskrimineringssaker stengt

Også utdanningsdepartementets Office for Civil Rights, OCR, er blitt kraftig redusert.

Kontoret behandler diskrimineringsklager fra elever og studenter og håndhever blant annet regler knyttet til rase, nasjonal opprinnelse, kjønn og funksjonsnedsettelse i utdanningssystemet.

I mars 2025 ble 299 ansatte omfattet av en nedbemanning. Det tilsvarte litt over halvparten av OCRs bemanning året før, ifølge US Government Accountability Office.

Samtidig ble sju av kontorets tolv regionale avdelinger stengt, og sakene deres overført til de fem gjenværende kontorene.

En føderal domstol har også slått fast at utdanningsdepartementet reduserte OCRs bemanning med omtrent halvparten og stengte sju av tolv regionkontorer.

Kritikere mener resultatet har vært betydelig større saksmengde for de ansatte som er igjen og problemer for elever og familier som venter på behandling av diskrimineringsklager.

Kan ramme minoriteter direkte

Konsekvensene kan bli særlig store for grupper som allerede har høy risiko for diskriminering.

Føderale borgerrettighetsorganer har tradisjonelt håndtert saker om blant annet rasediskriminering i boligmarkedet, forskjellsbehandling i skolen, diskriminering i arbeidslivet, politiets praksis og begrensninger i stemmeretten.

Det er derfor mulig å opprettholde selve lovforbudene mot diskriminering samtidig som muligheten til å håndheve dem i praksis svekkes.

Dette er et hovedpoeng i HRWs kritikk: Rettighetene kan fortsatt finnes i lovverket, mens institusjonene som skal undersøke brudd og sørge for oppreisning får mindre kapasitet.

HRW har i sin årsrapport for 2026 allerede beskrevet utviklingen som en omfattende tilbakeskritt for USAs arbeid mot rasediskriminering og andre former for forskjellsbehandling.

Justisdepartementet avviser framstillingen

Amerikanske myndigheter avviser at endringene innebærer at diskrimineringsvernet er satt til side.

Justisdepartementet har ifølge HRW avvist organisasjonens framstilling og understreket at departementet fortsatt skal håndheve føderale borgerrettighetslover og bekjempe ulovlig diskriminering.

Trump-administrasjonen har samtidig argumentert for at omorganiseringer og nedbemanninger i statsapparatet skal gjøre føderale etater mer effektive.

I forbindelse med kuttene i utdanningsdepartementet var den offisielle begrunnelsen blant annet å redusere antallet ansatte, kutte kostnader og øke effektiviteten.

Striden handler derfor ikke bare om hvor mange ansatte etatene har, men også om hvilke former for diskriminering myndighetene prioriterer å etterforske og hvilke saker de velger å føre.