Foto: Pixaby
En ny systematisk gjennomgang av forskning fra USA peker på at innvandringspolitikk ikke bare har juridiske og sosiale konsekvenser. Den kan også få betydning for helsen til menneskene som rammes av den.
Forsker Kali Nicole Gagnon har gjennomgått 45 empiriske studier publisert mellom 2010 og 2025. Studiene omfatter innvandrere, flyktninger og asylsøkere i USA.
Gjennomgangen viser sammenhenger mellom restriktiv innvandringspolitikk og en rekke psykiske og kroppslige helseplager.
Blant forholdene som trekkes fram, er internering, frykt for deportasjon, risiko for familieseparasjon og langvarig usikkerhet rundt oppholdsstatus.
PTSD, depresjon og angst går igjen
Ifølge gjennomgangen finner en rekke av studiene høyere forekomst av psykiske belastninger blant personer som lever under restriktive innvandringsregimer eller er direkte utsatt for håndheving av innvandringslovgivningen.
Posttraumatisk stresslidelse (PTSD), depresjon og angst er blant problemene som går igjen.
Studiene beskriver også kroppslige uttrykk for stress. Langvarig frykt og usikkerhet kan blant annet vise seg gjennom søvnproblemer og andre fysiske stressreaksjoner.
Funnene samsvarer med annen nyere forskning på migrasjon og helse.
En systematisk gjennomgang publisert i BMC Psychiatry i mai 2026 fant at PTSD, angst og depresjon var blant de vanligste psykiske lidelsene hos personer som hadde vært internert på grunn av immigrasjonsstatus. Gjennomgangen omfattet 14 studier med totalt 2.777 deltakere.
Forskerne fant også en sammenheng mellom lengre opphold i internering og større psykiske belastninger hos voksne.
Familieseparasjon kan ramme flere generasjoner
Gagnons gjennomgang peker særlig på familieseparasjon som en mulig kilde til langvarige helsekonsekvenser.
Det gjelder både personer som faktisk blir skilt fra familien, og familier som lever med en vedvarende frykt for at foreldre eller andre omsorgspersoner kan bli deportert.
«Innvandringspolitikk kan påvirke helsen også lenge før noen faktisk blir internert eller deportert.»
Tidligere forskning støtter at selve frykten for familieseparasjon kan være belastende.
En forskningsgjennomgang av konsekvensene av migrasjonsrelatert familieseparasjon fant blant annet sammenhenger med depresjon, angst, søvnproblemer, stress og emosjonelle og atferdsmessige problemer hos barn. Også foreldre og omsorgspersoner ble rammet.
Gagnon beskriver ifølge studien familieseparasjon som en mulig mekanisme for helseskader som kan strekke seg på tvers av både generasjoner og oppholdsstatus.
Det innebærer at konsekvensene ikke nødvendigvis begrenser seg til personen som står i fare for å bli utvist. Barn, ektefeller og andre familiemedlemmer kan også bli påvirket.
Politikken kan skape et vedvarende stressmiljø
Et sentralt poeng i forskningen er at helsebelastningen ikke bare oppstår under selve interneringen.
Usikkerhet om opphold, frykt for myndighetskontakt og risiko for deportasjon kan skape langvarig stress også blant personer som aldri blir internert.
Forskning på innvandrere i USA har tidligere vist at et restriktivt politisk klima kan føre til frykt og ustabilitet og påvirke hvordan mennesker bruker helsetjenester og deltar i samfunnet.
En tidligere systematisk gjennomgang av 32 studier fant at straffende innvandringspolitikk blant annet kunne redusere innvandreres bruk av grunnleggende helsetjenester og samtidig bidra til frykt, forvirring og angst.
