Kampene i Etiopia eskalerer – UDI avventer vedtak om retur

Nesten fire år etter fredsavtalen som skulle avslutte krigen i Tigray i Nord-Etiopia, har det igjen brutt ut omfattende kamper mellom etiopiske regjeringsstyrker og styrker fra Tigray.

Kampene har også spredt seg til naboregionene Afar og Amhara, melder nyhetsbyrået AP.

FN beskriver situasjonen i Nord-Etiopia som raskt forverret. Generalsekretær António Guterres har bedt partene trappe ned og advart mot handlinger som kan føre til en bredere og mer ødeleggende konflikt.

UDI avventer vedtak om retur

– Situasjonen er per nå for uklar til at UDI kan foreta fremtidsrettede vurderinger av beskyttelsesbehovet, og UDI avventer foreløpig vedtak som gjelder retur til Etiopia, skriver direktoratet til Utrop.

Det er foreløpig ikke besluttet å suspendere utreiseplikten. UDI viser til at slike beslutninger normalt tas av Utlendingsnemnda (UNE) først.

UNE opplyser til Utrop at de følger utviklingen i Etiopia nøye og vurderer saker som innebærer retur på grunnlag av oppdatert landinformasjon.

Så langt har UNE ikke vurdert å suspendere utreiseplikten eller sette denne gruppen saker i bero. I stedet vurderer nemnda i hver enkelt sak om retur er forsvarlig.

Da sikkerhetssituasjonen i Etiopia forverret seg kraftig i 2021, satte UNE behandlingen av etiopiske asylsaker på vent. Utreiseplikten ble samtidig midlertidig suspendert.

– Svært vanskelig å returnere til Tigray

Professor Kjetil Tronvoll ved Oslo Nye Høyskole mener det må skilles mellom ulike deler av Etiopia når man vurderer retur.

– Det er for eksempel svært vanskelig å returnere til Tigray nå. Men Addis er mulig slik situasjonen er i dag, sier Tronvoll til Utrop.

Han understreker samtidig at situasjonen kan endre seg raskt.

– Det er en stor grad av usikkerhet om utviklingen, og det kan fort skifte.

Nye mennesker på flukt

Krigen kommer i et område der millioner av mennesker allerede har vært drevet på flukt.

Tronvoll tror en ny omfattende konflikt først og fremst vil føre til flere internt fordrevne i Etiopia.

– Fortrinnsvis er det internt fordrevne krigen produserer, men det kan også bli flyktninger til nabolandene. Om noen greier å ta seg videre gjennom Sahara og over Middelhavet, kan nok også hende, sier han.

Han mener samtidig at landene i regionen hittil har vist stor kapasitet til å ta imot flyktninger.

– Men hvis den internasjonale humanitære finansieringen svikter, vil det skape utfordringer.

AP har meldt om ny flukt fra områdene der kampene pågår. FN opplyste 30. september at nye fordrivelser nå oppstår, samtidig som mennesker som fortsatt er fordrevet etter den forrige krigen, igjen er utsatt.

FN uttrykker samtidig bekymring for at opptrappingen rammer hjelpearbeidet.

En halv million døde i forrige krig

Den forrige krigen i Tigray, fra 2020 til 2022, kostet anslagsvis en halv million mennesker livet som følge av kamper, sult og sammenbrudd i helsetjenestene, ifølge et anslag gjengitt av AP.

FN har dokumentert omfattende overgrep mot sivile begått av alle sider i konflikten. Drap, seksualisert vold, tortur og andre overgrep kan i flere tilfeller ha utgjort krigsforbrytelser og forbrytelser mot menneskeheten.

FN-eksperter fant også at sivile ble fratatt tilgang til blant annet mat, vann og helsehjelp på en måte som kunne innebære bruk av sult som krigføringsmetode.

Tidligere fiender har inngått allianse

Opptrappingen skjer samtidig som sju væpnede og politiske grupper har dannet en ny allianse.

Blant dem er Tigray People’s Liberation Front (TPLF), Amhara Fano National Movement og Oromo Liberation Army (OLA).

Flere av gruppene har tidligere vært motstandere. Alliansens uttalte mål er å fjerne statsminister Abiy Ahmeds regjering og etablere en overgangsregjering. Det er samtidig uklart hvor tett gruppene faktisk samarbeider.

Tronvoll sier i et intervju med det Tigray-orienterte mediet Tghat at utviklingen har vært varslet lenge.

– Ingen kan si at dette kom som en overraskelse. Ingen internasjonale aktører, og heller ingen lokale aktører.

Til NTB har han også advart om at flere land kan bli involvert, og at konflikten kan utvikle seg til det han omtaler som «Afrikas andre verdenskrig».

Spenningen øker mellom Etiopia og Eritrea

Forholdet mellom Etiopia og Eritrea er samtidig blitt kraftig forverret.

Under krigen fra 2020 til 2022 kjempet eritreiske styrker på den etiopiske regjeringens side mot TPLF. Eritreiske styrker ble anklaget for noen av de alvorligste overgrepene mot sivile under krigen.

Nå anklager etiopiske myndigheter Eritrea for å støtte regjeringens væpnede motstandere.

Etiopias forsvarssjef Birhanu Jula har blant annet anklaget Eritrea for å finansiere TPLF, ifølge AP. Eritrea avviser anklagene.

En direkte eritreisk militær involvering vil kunne utvide krigen utover Etiopias grenser.