Foto: IRN
Et nytt arbeidsnotat fra Senter for ekstremismeforskning, C-REX, sammenligner nordmenns forhold til terrorangrepene 22. juli 2011, 10. august 2019 og 25. juni 2022.
Resultatene peker på en klar forskjell.
Mens terrorangrepene mot regjeringskvartalet og Utøya fortsatt står sterkt i befolkningens bevissthet, er angrepet mot Al-Noor Islamic Centre i Bærum langt mindre til stede i hverdagen.
Nesten halvparten av de spurte svarer ifølge forskerne at de aldri tenker på, leser om eller snakker om angrepet 10. august 2019.
For 22. juli 2011 er den tilsvarende andelen åtte prosent.
Nesten halvparten sier at de aldri tenker på, leser om eller snakker om terrorangrepet mot Al-Noor-moskeen.
Tre terrorangrep – svært ulik plass i minnet
De tre angrepene rammet forskjellige grupper og fant sted i svært ulike sammenhenger.
22. juli 2011 drepte en høyreekstrem terrorist 77 mennesker i regjeringskvartalet og på Utøya.
22. august 2019 drepte Philip Manshaus sin 17 år gamle stesøster Johanne Zhangjia Ihle-Hansen før han angrep Al-Noor-moskeen i Bærum. Angrepet var motivert av høyreekstrem ideologi, rasisme og muslimfiendtlighet, ifølge regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet.
Natt til 25. juni 2022 ble to personer drept og flere skadet i angrepet ved London Pub og Per på hjørnet i Oslo. Angrepet skjedde før den planlagte Pride-paraden og rammet det skeive miljøet. Stortinget har senere omtalt alle tre hendelsene som terrorangrep rettet mot grupper i det norske samfunnet.
Likevel tyder C-REXs undersøkelse på at hendelsene ikke har fått den samme plassen i nordmenns kollektive minne.
Reiser spørsmål om hvem som blir en del av nasjonens historie
Forskjellen mellom 22. juli og 10. august handler ikke nødvendigvis om at det ene angrepet vurderes som viktig og det andre som uviktig.
Omfanget var svært forskjellig. 22. juli var det dødeligste terrorangrepet i Norge etter andre verdenskrig og rammet både landets politiske sentrum og en ungdomsleir med hundrevis av mennesker.
Samtidig reiser C-REX-tallene et vanskelig spørsmål:
Hvorfor får enkelte terrorangrep en varig plass i den nasjonale fortellingen, mens andre i større grad blir stående som hendelser som først og fremst huskes av gruppene som ble rammet?
Stiftelsen 10. august har selv formulert som et mål å «skrive inn» drapet på Johanne Zhangjia Ihle-Hansen og terrorangrepet på Al-Noor-moskeen i den norske kollektive hukommelsen. Dette arbeidet er også omtalt av Ekstremismekommisjonen.
Moskeen har selv bygget minne- og læringssenter
Al-Noor har bevart fysiske spor etter terrorangrepet.
Moskeen tok initiativ til Stiftelsen 10. august, som driver et minne- og læringssenter der blant annet ungdom får undervisning om rasisme, muslimfiendtlighet, radikalisering og ekstremisme. Regjeringens handlingsplan mot muslimfiendtlighet trekker fram senteret som en del av arbeidet etter terrorangrepet.
Utrop har tidligere omtalt etableringen av minnesenteret og hvordan kulehull og andre spor etter angrepet skulle bevares som en del av formidlingen.
Til sammenligning er minnet etter 22. juli blitt institusjonalisert gjennom blant annet 22. juli-senteret, minnestedet på Utøyakaia, lokale minnesmerker over hele landet og omfattende undervisningsopplegg.
22. juli-senteret tilbyr blant annet skoleklasser undervisning der de møter personer som selv opplevde terroren. Senteret beskriver dette som en måte å gjøre nye generasjoner til deltakere i samfunnets kollektive minne om 22. juli.
Mange mener oppgjøret ikke er ferdig
C-REX-forskerne har også spurt hvordan befolkningen vurderer Norges oppgjør med ideologiene og hatet som terrorangrepene var knyttet til.
Ifølge arbeidsnotatet mener mange at Norge fortsatt ikke har tatt et fullstendig oppgjør med høyreekstremisme, muslimhat og hat mot skeive.
Det samsvarer med en bredere debatt om utviklingen etter 22. juli.
I en undersøkelse gjennomført av Verian for C-REX og Institutt for samfunnsforskning sommeren 2026 fant forskerne fortsatt støtte til høyreekstreme holdninger i deler av den norske befolkningen. C-REX-leder Anders Ravik Jupskås beskrev høyreekstremismen som en vedvarende trussel og pekte særlig på konsekvensene for minoritetene som rammes.
Regjeringen viser også til at personer med høyreekstreme og muslimfiendtlige holdninger har gjennomført terrorangrep i Norge, og at angrepet på Al-Noor har bidratt til vedvarende utrygghet i muslimske miljøer.
Markeringene er svært forskjellige
Hvordan terror huskes, formes ikke bare av personlige minner.
Minnesteder, undervisning, politiske taler, mediedekning og årlige markeringer bidrar også til å avgjøre hvilke hendelser nye generasjoner lærer om.
22. juli har over tid fått en omfattende nasjonal minnekultur. På årsdagene deltar blant andre statsministeren, AUF, Den nasjonale støttegruppen etter 22. juli og representanter for andre terrorrammede grupper i markeringene.
Markeringen av 10. august er langt mindre og har i større grad vært knyttet til Al-Noor-moskeen, Bærum og Stiftelsen 10. august.
