Foto: Ben White/CAFOD
- Nye UDI-tall: Flere eritreere enn syrere får asyl - 19.08.2026
- Familie fikk nei til bolig – etnisitet var årsaken - 18.08.2026
- – Komikere kan ikke knyttes til nasjonalitet - 04.05.2026
Fra januar til og med juli fikk 74 av 80 realitetsbehandlede asylsaker for eritreiske statsborgere et positivt vedtak. Det tilsvarer en innvilgelsesandel på 93 prosent.
For syriske statsborgere var bildet nesten motsatt. Av 112 realitetsbehandlede saker fikk 16 positivt vedtak, mens 96 endte med avslag.
Tallene viser dermed en forskjell på 79 prosentpoeng, men statistikken alene forklarer ikke hvorfor forskjellen er så stor.
74 av 80 eritreiske saker endte med opphold. Blant syrere gjaldt det 16 av 112.
Av de 16 positive vedtakene til syriske statsborgere ble tolv anerkjent som konvensjonsflyktninger, to fikk annen flyktningstatus og to fikk opphold på humanitært grunnlag.
Blant eritreerne ble 66 anerkjent som konvensjonsflyktninger, seks fikk annen flyktningstatus og to opphold på humanitært grunnlag. Seks fikk avslag.
Også afghanske statsborgere hadde høy innvilgelsesandel, med 88 prosent. For somaliske statsborgere var andelen 64 prosent. Begge tallene bygger imidlertid på få saker.
Ny Syria-praksis etter Assad-regimets fall
UDI satte behandlingen av syriske asylsøknader på vent etter Assad-regimets fall i desember 2024. Behandlingen ble gjenopptatt i januar 2026, med individuelle vurderinger basert på oppdatert informasjon om forholdene i Syria.
I februar ga Justis- og beredskapsdepartementet UDI nærmere instrukser om opphold på grunn av sterke menneskelige hensyn. Departementet viste til at den humanitære situasjonen fortsatt var alvorlig, men mente samtidig at flere forhold i Syria gikk i riktig retning.
– Flere søkere vil derfor måtte påregne å få avslag på sin søknad om beskyttelse, skrev departementet.
De nye tallene kommer etter praksisendringene, men dokumenterer ikke i seg selv at disse er årsaken til den lave innvilgelsesandelen.
NOAS bekymret
NOAS har tidligere i år vist til at den generelle sikkerhetssituasjonen i Syria er blitt bedre etter regimefallet, noe som gjør individuelle risikofaktorer viktigere i asylvurderingene.
Samtidig beskriver organisasjonen den humanitære situasjonen som kritisk og viser til fortsatt vold og overgrep mot sivile.
NOAS har også uttrykt bekymring for om UDI i enkelte avslagsvedtak vurderer ulike risikofaktorer godt nok i sammenheng. Uttalelsene kom før de siste UDI-tallene og er derfor ikke en direkte kommentar til juli-statistikken.
Viser til praksisendringer
Fagleder i Beskyttelse i UDI, Runar Pedersen, sier til Utrop at lav innvilgelsesprosent skyldes praksisendringer etter regimeendringen i 2024.
Han viser til at UDI fortsatt er i starten av å etablere ny asylpraksis for Syria, og da vil fokuset være på enkelte grupper i starten.
– Av de sakene som så langt er behandlet etter berostillelsen så er flertallet av disse avslagssaker. Dette betyr ikke at dette vil være den gjennomsnittlige innvilgelsesprosenten for hele porteføljen. Denne vil sannsynligvis være noe høyere når praksis er lagt og vi behandler saker fra alle grupper av søkere.
– Hvorfor er innvilgelsesandelen fortsatt så høy for eritreiske statsborgere?
– Søknader om beskyttelse fra eritreere har en høy innvilgelsesprosent, siden mange eritreere fyller vilkårene for flyktningstatus fordi de risikerer grunnleggende menneskerettsbrudd under nasjonaltjenesten, eller myndighetsforfølgelse som følge av ulovlig utreise i militærpliktig alder.
