Byggenæringen mangler flere tusen arbeidstakere med fagbrev. Samtidig arbeider mange erfarne håndverkere, særlig arbeidsinnvandrere, uten formell dokumentasjon på kompetansen sin.
Norske virksomheter mangler anslagsvis 4.750 arbeidstakere innen bygg og anlegg i 2026, ifølge Navs bedriftsundersøkelse. Mangelen er størst blant tømrere og snekkere, der bedriftene trenger rundt 1.150 flere arbeidstakere. Det mangler også om lag 1.110 elektrikere.
Samtidig finnes det mange erfarne håndverkere som allerede arbeider i næringen, men som ikke har fag- eller svennebrev. Harald Hansen, daglig leder i Byggmesterforbundet, mener diskusjonen om mangel på fagarbeidere i for stor grad handler om å rekruttere ungdommer og i for liten grad om å dokumentere kompetansen til dem som allerede er i arbeid.
– Vi mangler ikke folk. Vi mangler faglærte, skriver Hansen i et innlegg publisert i fagbladet Byggmesteren.
Lang erfaring uten formell dokumentasjon
Hansen viser til at mange arbeidstakere har ti, femten eller tjue års erfaring fra norske byggeplasser. De bygger vegger, tak, trapper og konstruksjoner, leser tegninger, leder arbeidslag og løser kompliserte tekniske utfordringer.
Likevel mangler mange formell dokumentasjon på det de kan. Hansen trekker særlig fram arbeidsinnvandrere som gjennom flere år i Norge har opparbeidet seg praktiske ferdigheter og teoretisk kunnskap, men som fortsatt står uten norsk fag- eller svennebrev.
– De mangler ikke kompetanse, men dokumentasjon.
Mangelen på formelle kvalifikasjoner kan begrense arbeidstakernes muligheter til å få høyere lønn, større ansvar eller nye stillinger. For bedriftene kan det bety at verdifull kompetanse ikke blir synliggjort, og at færre ansatte kan brukes som instruktører og veiledere i opplæringen av lærlinger.
Hansen mener samfunnet dermed undervurderer den faglige kapasiteten som allerede finnes i byggenæringen.
Mener teorien blir en språkprøve
Personer med lang og allsidig yrkespraksis kan bruke praksiskandidatordningen for å ta fag- eller svennebrev uten å ha fulgt det ordinære opplæringsløpet i skole og lærebedrift.
Praksiskandidater som ikke har fulgt et normalt opplæringsløp, må imidlertid bestå en egen skriftlig eksamen på videregående nivå før de kan melde seg opp til fag- eller svenneprøven. I enkelte fag kan det også være krav om en ekstra eksamen.
Hansen mener denne eksamenen kan bli en særlig stor terskel for arbeidstakere som har et annet morsmål enn norsk. Etter hans vurdering skyldes problemene ikke nødvendigvis manglende forståelse av bygningsfysikk, materialer, sikkerhet eller tekniske regler.
Mange kan forklare muntlig hvordan arbeidet skal utføres og vise kunnskapen sin i praksis. Problemene oppstår når den samme kunnskapen skal formuleres skriftlig på norsk i en eksamenssituasjon.
Dermed kan språkforståelse og skriftlig formuleringsevne i enkelte tilfeller få større betydning enn den praktiske fagkunnskapen, mener Hansen.
Vil beholde kravene til kvalitet
Byggmesterforbundet ønsker ikke å senke kravene til fag- og svennebrev. Hansen understreker at kvalifikasjonene skal være et bevis på reell kompetanse, og at kravene til sikkerhet og kvalitet må ligge fast.
Han mener likevel det er nødvendig å undersøke om dagens eksamensformer alltid måler kandidatenes faktiske fagkompetanse godt nok.
Forbundet etterlyser blant annet mer språkopplæring knyttet direkte til byggfagene, bedre veiledning fram mot eksamen og digitale læringsverktøy. Kunstig intelligens kan også brukes som støtte under opplæringen og eksamensforberedelsene, mener Hansen.
Målet skal være å hjelpe kandidatene med å forstå spørsmålene og uttrykke fagkunnskapen sin, ikke å redusere de faglige kravene.
Kan ta fagbrev mens de er i arbeid
Det finnes allerede en ordning som skal gjøre det lettere for personer i arbeid å oppnå formelle kvalifikasjoner. Gjennom «Fagbrev på jobb» kan arbeidstakere kombinere vanlig arbeid med opplæring, veiledet praksis og vurdering av kompetansen de allerede har.
For å bli kandidat må arbeidstakeren blant annet være i et arbeidsforhold og ha minst ett års allsidig praksis i faget. Det er fylkeskommunen som vurderer praksisen og inngår kontrakt med kandidaten og bedriften.
Utdanningsdirektoratet understreker samtidig at fylkeskommunene ikke er forpliktet til å tilby ordningen til alle som oppfyller vilkårene.
Byggmesterforbundet mener det er behov for en bredere nasjonal satsing der myndighetene, fylkeskommunene, partene i arbeidslivet og byggenæringen samarbeider om bedre veier fra praksis til fag- og svennebrev.
Forbundet ønsker også at økonomiske hindringer knyttet til eksamener og prøver blir redusert.
– Et dokumentasjonsproblem
Hansen mener Norge ikke bare har et rekrutteringsproblem, men også et dokumentasjonsproblem. I stedet for bare å konkurrere om ungdommene som skal velge yrkesfag, bør samfunnet også investere mer i arbeidstakerne som allerede har store deler av kompetansen næringen trenger.
Dette blir stadig viktigere når Norge skal rehabilitere eldre bygg, redusere utslipp og bygge mer bærekraftig, samtidig som tilgangen på kvalifisert arbeidskraft blir strammere.
– En del av løsningen på mangelen på faglært arbeidskraft finnes allerede på byggeplassen, skriver Hansen.
