Den svenske utredningen SOU 2026:51 undersøker hvordan æresrelatert vold og undertrykking kommer til uttrykk i barnehager, skoler og fritidsordninger.
Et av funnene er at kontrollen ikke bare utøves av foreldre eller andre voksne. Også barn kan få en rolle i å kontrollere andre barn.
Søsken, slektninger og medelever kan følge med på hvordan et barn kler seg, hvem barnet omgås med og hvordan det oppfører seg på skolen.
Kontrollen kan være knyttet til familiens eller gruppens forventninger om hvordan barn og unge skal opptre.
Barn kan bli både utsatt for kontroll og selv få ansvar for å overvåke søsken eller andre barn for å opprettholde æresnormer.
Skolen kan bli en forlengelse av kontrollen hjemme
Ifølge utredningen kan æresrelaterte normer følge barnet fra hjemmet og inn i skolen.
Foreldre kan blant annet begrense barns klær, vennskap, fritidsaktiviteter og deltakelse i undervisning eller andre skoleaktiviteter.
Samtidig kan søsken eller andre barn få i oppgave – direkte eller indirekte – å følge med på om reglene blir overholdt.
Dermed kan skolen, som i utgangspunktet skal være et trygt sted utenfor hjemmet, i enkelte tilfeller bli en arena der kontrollen fortsetter.
Problemstillingen er ikke helt ukjent i Norge. En norsk rapport om negativ sosial kontroll på skolen har tidligere vist at kontroll mellom elever kan være en videreføring av press som eksisterer i familien, i miljøet eller i trossamfunn. Utrop omtalte rapporten i 2024.
Vil bryte taushetskultur
Den svenske utredningen mener skolene må bli bedre til å oppdage og reagere på æresrelatert kontroll. Utredningen foreslår blant annet økt kompetanse blant ansatte i barnehager, skoler og fritidsordninger.
Et annet forslag er å tydeliggjøre elevhelsetjenestens ansvar for å forebygge, oppdage og håndtere æresrelatert vold og kontroll.
Skolene bør også samarbeide tettere med sosialtjenesten når ansatte blir bekymret for at barn lever under alvorlige begrensninger.
Et sentralt mål er samtidig å motarbeide såkalte taushetskulturer – miljøer der elever eller ansatte lar være å fortelle om kontroll eller overgrep fordi temaet oppleves som vanskelig, sensitivt eller risikabelt.
Allerede da den svenske regjeringen ga mandatet til utredningen i 2025, ble kartlegging av både æresrelatert kontroll, taushetskultur og opprettholdelse av æresnormer i skolen trukket fram som sentrale oppgaver.
Skal styrke hjelpen til utsatte elever
Utredningen ser også på hvordan barn som er utsatt for kontroll kan få mer individuelt tilpasset hjelp.
Den svenske regjeringens mandat omfattet blant annet forslag til et støttesystem for elever utsatt for æresrelatert vold og kontroll, samt barn som opplever alvorlige begrensninger på grunn av kjønn, seksuell orientering eller kjønnsidentitet.
Sverige har samtidig vedtatt en egen handlingsplan mot æresrelatert vold og undertrykking for perioden 2026–2028. Der er skole, fritidstilbud og tidlig forebygging blant områdene myndighetene ønsker å styrke.
Gutter kan både kontrollere og bli kontrollert
Æresrelatert kontroll forbindes ofte med begrensninger rettet mot jenter, men også gutter kan ha flere roller.
De kan selv være utsatt for press og kontroll, samtidig som de kan bli forventet å kontrollere søstre eller andre familiemedlemmer.
Utrop har tidligere omtalt at norske fagmiljøer ser lignende mekanismer. I saker om æresrelatert vold kan gutter havne i krysspress fordi familien forventer at de skal kontrollere søstre samtidig som de selv lever under familiens regler.
Nye norske tall viser også at gutter langt sjeldnere enn jenter oppsøker hjelp mot negativ sosial kontroll. I 2025 var 28 prosent av sakene hos IMDis mangfoldsrådgivere knyttet til gutter og menn, mens 71 prosent gjaldt jenter og kvinner.
Hva gjør Norge?
Den svenske utredningen reiser spørsmål om hvordan de samme problemene håndteres i norske skoler.
Norge har allerede mangfoldsrådgivere med spesialkompetanse på negativ sosial kontroll og æresrelatert vold. De er utplassert ved ungdomsskoler, videregående skoler og andre utdanningsarenaer.
En norsk rapport har tidligere anbefalt at ordningen styrkes, nettopp fordi negativ sosial kontroll også foregår mellom elever.
Den svenske utredningen omfatter også barnehagen og de yngste skolebarna. Det gjør det relevant å undersøke hvor mye kunnskap norske barnehager og barneskoler har om kontroll mellom søsken og andre barn, og hvem som har ansvar for å følge opp slike saker.
Flere av forslagene innebærer endringer i hvordan svenske skoler og andre tjenester skal arbeide mot æresrelatert vold og kontroll. Forslagene er ennå ikke vedtatt. Den foreslåtte datoen for ikrafttredelse er 1. juli 2028.
