Hjem 2026 Utg 34-03.09.2026 Hvordan visste Ceuta hvilken religion de døde hadde?

Hvordan visste Ceuta hvilken religion de døde hadde?

Begravelsesarbeidere gravlegger uidentifiserte migranter på den muslimske gravlunden Sidi Embarek i Ceuta 21. august. (Arkivfoto)
Uidentifiserte migranter er blitt gravlagt etter muslimske ritualer i Ceuta. Nå ber en marokkansk antidrimineringsorganisasjon spanske myndigheter forklare hvordan de fastsatte religionen til mennesker de fortsatt ikke kjenner identiteten til.
Uidentifiserte migranter er blitt gravlagt etter muslimske ritualer i Ceuta. Nå ber en marokkansk antidrimineringsorganisasjon spanske myndigheter forklare hvordan de fastsatte religionen til mennesker de fortsatt ikke kjenner identiteten til.

Spanske myndigheter har begynt å gravlegge migranter som døde under den massive grensekrisen i Ceuta 30. juli.

Fredag 21. august ble 18 uidentifiserte menn gravlagt på den muslimske gravlunden Sidi Embarek. En imam leste bønner, og de døde ble lagt på siden vendt mot Mekka etter muslimsk skikk. Gravene er merket med nummer slik at levningene senere kan identifiseres og eventuelt utleveres til familiene.

Men nettopp fordi identiteten til de fleste døde fortsatt er ukjent, stiller en marokkansk antidrimineringsorganisasjon spørsmål ved hvordan myndighetene kunne fastslå deres religiøse tilhørighet, i følge Hespres.

Ber myndighetene forklare grunnlaget

Civil Council Against All Forms of Discrimination tok opp spørsmålet i en bulletin som dekker perioden 17.–21. august.

Organisasjonen ber spanske myndigheter opplyse om religionen ble fastsatt på grunnlag av rettsmedisinske undersøkelser, personlige eiendeler, religiøse symboler, opplysninger fra familier, informasjon fra marokkanske myndigheter eller vitneopplysninger fra personer som kjente de døde.

– Offentlig tilgjengelig informasjon forklarer ikke hvordan den religiøse tilhørigheten til de uidentifiserte døde ble fastslått før begravelsen, påpeker organisasjonen.

Organisasjonen understreker at begravelsesritualer så langt det er mulig bør samsvare med den dødes egen identitet og tro.

Den viser også til at omskjæring kan dokumenteres ved rettsmedisinske undersøkelser av enkelte mannlige kropper, men mener dette ikke i seg selv kan brukes som sikkert bevis på religiøs tilhørighet.

Ingen dokumentasjon på at religionen ble gjettet

Det er likevel ikke dokumentert at Ceutas myndigheter har bestemt religionen utelukkende på bakgrunn av utseende, nasjonalitet eller andre antakelser.

Hespress sin omtale gjengir spørsmålene fra den marokkanske organisasjonen, men inneholder ingen svar fra Ceutas rettsmedisinske myndigheter eller kirkegårdsforvaltning om hvilken metode som faktisk ble brukt.

Saken bør derfor ikke framstilles som at myndighetene har feilklassifisert de døde.

Det sentrale ubesvarte spørsmålet er hvilke bevis eller kriterier som lå til grunn da en religiøs begravelsesform ble valgt for personer som fortsatt ikke var identifisert.

Melder også om mulig diskriminering i butikker

Organisasjonen tar samtidig opp en annen bekymring i Ceuta.

Ifølge bulletinen har personer som blir oppfattet som marokkanske møtt strengere adgangskontroll ved enkelte butikker. Organisasjonen ber myndighetene skille mellom legitime tiltak for å håndtere trengsel eller sikkerhet og praksis der mennesker nektes adgang på bakgrunn av opprinnelse, nasjonalitet eller antatt migrasjonsstatus.

Dette er foreløpig en påstand fra organisasjonen og er ikke dokumentert som en generell eller myndighetsstyrt praksis.

Den samme bulletinen peker samtidig på at flyttingen av migranter fra El Trampolín-stranden til mottaksfasiliteter kan være en positiv utvikling, men etterlyser bedre garantier for blant annet trygghet, mat, helsehjelp og beskyttelse av sårbare grupper.

Begravelsene fortsetter mens familier venter

Ceuta begynte begravelsene etter at de døde hadde ligget i en midlertidig likhusløsning i flere uker.

Myndighetene har vist til kroppenes tilstand og manglende mulighet til å oppbevare dem videre. Marokko hadde samtidig ikke gått med på å ta imot de uidentifiserte kroppene.

Gravene registreres med individuelle nummer nettopp for at levningene skal kunne lokaliseres dersom en familie senere identifiserer en av de døde og ønsker hjemtransport.