En ny fagfellevurdert studie i International Journal of Refugee Law undersøker hvordan enslige mindreårige skal få juridisk hjelp når EUs nye migrasjons- og asylpakt gjennomføres fullt ut.
Ifølge forsker Ingrid V. Eagly ved UCLA School of Law er dette den første akademiske analysen som systematisk undersøker hvordan de nye reglene om juridisk støtte fungerer sammen for barn som kommer alene til EU.
Kan møte første kontroll uten advokat
Et sentralt problem oppstår allerede når barnet kommer til grensen.
Alle som ankommer irregulært, også enslige mindreårige, kan omfattes av den nye såkalte screeningprosedyren. Her skal myndighetene blant annet registrere personen, kontrollere identitet og vurdere hvilken videre prosedyre vedkommende skal inn i.
Eagly peker på at enslige barn under denne innledende screeningen ikke har en klar garanti for juridisk bistand eller for at en verge blir oppnevnt umiddelbart.
Dette kan være særlig viktig dersom det oppstår tvil om alder, helse eller andre forhold som avgjør hvilke rettigheter barnet får.
– Den første screeningen kan bli et kritisk punkt fordi barnet ennå ikke nødvendigvis har tilgang til den juridiske støtten som senere i prosessen skal beskytte rettighetene, viser Eaglys analyse.
Studien er særlig kritisk til risikoen for at viktige avgjørelser kan tas svært tidlig, før barnet har fått hjelp til å forstå systemet og forklare sin egen situasjon.
Verger skal oppnevnes raskere
Når en asylsøknad først er registrert, styrker den nye pakten flere av rettighetene.
En permanent representant eller verge skal som hovedregel oppnevnes senest 15 arbeidsdager etter at asylsøknaden er levert.
I mellomtiden skal barnet kunne få en midlertidig representant som blant annet kan bistå ved aldersvurdering og gi grunnleggende juridisk informasjon.
De nye reglene stiller også strengere krav til kvaliteten på vergeordningen.
En verge eller midlertidig representant skal normalt ikke ha ansvar for mer enn 30 enslige mindreårige samtidig. De skal ha nødvendig kompetanse, få regelmessig opplæring og være uavhengige av myndigheter eller andre aktører dersom det finnes interessekonflikter.
Ny rett til gratis juridisk rådgivning
En annen viktig endring er at asylsøkere får rett til gratis juridisk rådgivning allerede mens saken behandles administrativt.
Tidligere var det ingen generell EU-plikt til å gi enslige mindreårige juridisk rådgivning fra advokat i denne fasen.
Den nye rådgivningen skal blant annet kunne omfatte hjelp med selve søknaden, informasjon om hvilken asylprosedyre barnet plasseres i, forberedelser til intervju og råd om hvordan et eventuelt avslag kan angripes.
Eagly understreker at verge og juridisk rådgiver har ulike roller.
Vergen skal først og fremst ivareta barnets beste og generelle interesser, mens den juridiske rådgiveren skal bistå barnet med de konkrete juridiske spørsmålene i asylsaken.
Tre av fire klager endte med avslag
Studien ser også på hvordan systemet fungerte før den nye pakten.
Mellom 2021 og 2023 ble det avgjort 4.090 klagesaker fra enslige mindreårige i EU. Omtrent tre av fire endte med avslag.
Eagly peker på flere praktiske problemer som kan gjøre det vanskelig for barn å bruke klageretten.
I enkelte land har verger hatt ansvar for svært mange barn. Andre steder har det vært mangel på advokater med kompetanse innen asylrett.
Studien viser blant annet til Hellas, der mangelen på advokater har vært så omfattende at Den europeiske menneskerettsdomstolen tidligere har kritisert rettshjelpsordningen. I Polen har asylsøkere i enkelte tilfeller heller ikke fått informasjon om retten til gratis juridisk hjelp på et språk de forstår.
Frykter at barn fortsatt kan falle mellom systemene
Den nye asylpakten gir derfor sterkere rettigheter på papiret, men Eagly mener gjennomføringen blir avgjørende.
Et av spørsmålene er hvem som faktisk skal gi den gratis juridiske rådgivningen. Studien viser at regelverket åpner for juridiske rådgivere og godkjente organisasjoner, men det finnes fortsatt diskusjon om hvor strengt medlemslandene skal tolke kompetansekravene.
Rådgivningen skal dessuten være uavhengig av myndigheten som avgjør asylsaken.
Eagly advarer mot at barn kan falle mellom forskjellige faser: først screening, deretter registrering og behandling av asylsøknaden, og til slutt en eventuell klage.
Hun mener tettere sammenheng mellom vergeordningen, juridisk rådgivning og advokathjelp ved klage kan redusere risikoen for at feil i første behandling aldri blir rettet opp.
