Foto: Pakistansk utenriksdepartement
Da Pakistans visestatsminister og utenriksminister Ishaq Dar møtte utenriksminister Espen Barth Eide i Islamabad 13. august, ble arbeidsmobilitet omtalt som ett av flere temaer i samtalene.
Den statlige kringkasteren Radio Pakistan formulerte det som at begge land hadde blitt enige om å fortsette arbeidet med lovlige veier for pakistansk faglært arbeidskraft. Utrop omtalte opplysningene 15. august, men understreket samtidig at det ikke var presentert noen konkret ordning, noen tidsplan eller noe antall arbeidstakere.
En ny avklaring fra norske myndigheter viser imidlertid at den pakistanske formuleringen kunne gi et mer omfattende inntrykk av samtalene enn det Norge mener det var grunnlag for.
Ønsket kom fra Pakistan
Etter Utrops omtale stilte stortingsrepresentant Erlend Wiborg fra Fremskrittspartiet spørsmål til arbeids- og inkluderingsminister Kjersti Stenseng. Han ba regjeringen avklare om den vurderte en bilateral ordning, enklere regler eller andre tiltak som kunne gi pakistanske borgere bedre tilgang til det norske arbeidsmarkedet.
I svaret til Stortinget, datert 24. august, skriver Stenseng at det var pakistanske myndigheter som tok initiativ til spørsmålet.
Pakistan fremmet et ønske om at landene skulle inngå en samarbeidsavtale om arbeidsmobilitet. Fra norsk side ble det vist til at borgere fra land utenfor EØS allerede kan søke om arbeidstillatelse etter de ordinære reglene.
Spørsmålet om en egen samarbeidsavtale ble deretter ikke drøftet nærmere, ifølge statsråden.
Ingen egen vei inn i Norge
Regjeringen avviser at det arbeides med en særordning for Pakistan.
Norsk arbeidsinnvandringspolitikk bygger på at behovet for arbeidskraft først og fremst skal dekkes av personer som allerede befinner seg i Norge, og deretter av arbeidstakere fra EØS-området. Arbeidsinnvandring fra land utenfor EØS skal være behovsstyrt og kontrollert.
Norge har heller ingen etablert praksis for å inngå avtaler som gir borgere fra bestemte land bedre tilgang til arbeidsmarkedet enn andre tredjelandsborgere.
– Denne praksisen ligger fast, og er ikke noe regjeringen vurderer å endre på nåværende tidspunkt, skriver Stenseng.
Det foreligger dermed ingen avtale om en egen rekrutteringsordning, ingen særskilt kvote og ingen forenklet søknadsvei for pakistanske arbeidstakere. Det er heller ikke valgt ut bestemte yrkesgrupper eller anslått hvor mange personer en eventuell ordning kunne ha omfattet.
Kan allerede søke som faglært
Pakistanske borgere kan, på samme måte som andre borgere utenfor EØS, få oppholdstillatelse som faglært dersom de oppfyller kravene.
Søkeren må normalt ha relevant høyere utdanning, fagutdanning eller dokumenterte spesielle kvalifikasjoner. Vedkommende må også ha et konkret tilbud om arbeid fra en arbeidsgiver i Norge.
Stillingen må kreve den aktuelle fagkompetansen og skal vanligvis være på heltid. UDI kan godta stillinger på minst 80 prosent. Lønns- og arbeidsvilkårene kan ikke være dårligere enn det som er vanlig i Norge, og personer som skal arbeide i regulerte yrker, blant annet flere helseyrker, må ha nødvendig norsk godkjenning eller autorisasjon.
93 faglærte fikk tillatelse
UDI-statistikken viser at den ordinære veien allerede brukes av pakistanske arbeidstakere.
Fra januar til og med juli 2026 fikk 94 pakistanske statsborgere innvilget arbeidstillatelse i Norge. Av disse fikk 93 tillatelse som faglærte. Tillatelsene ble gitt etter de generelle reglene og ikke gjennom noen bilateral norsk-pakistansk ordning.
Arbeidsinnvandringen skal utredes
Regjeringen har satt ned et offentlig utvalg som skal gjennomgå arbeidsinnvandringens betydning for norsk arbeidsliv og samfunn. Utvalget skal blant annet vurdere hvordan arbeidsinnvandringen bedre kan dekke behovet for arbeidskraft og samtidig være bærekraftig og kontrollert.
Utredningen skal etter planen leveres ved årsskiftet 2027–2028. Arbeidet er en generell gjennomgang av norsk arbeidsinnvandringspolitikk og er ikke knyttet spesielt til Pakistan.
