Foto: flickr.com
Norge bidrar med totalt 65 millioner kroner til et FN-program som skal bedre levekårene for personell i den libanesiske hæren og familiene deres.
Det kunngjorde utenriksminister Espen Barth Eide under sitt besøk i Libanon 25. august.
Besøket skjer samtidig som den humanitære situasjonen fortsatt er alvorlig.
De siste tilgjengelige tallene fra Den internasjonale organisasjonen for migrasjon, IOM, viste at 348.898 mennesker fortsatt var internt fordrevet i Libanon 19. august. Mer enn 817.000 hadde begynt å vende tilbake til hjemområdene sine.
Norge støtter krav om israelsk tilbaketrekning
I Beirut møtte Eide Libanons president Joseph Aoun.
Ifølge Utenriksdepartementet uttrykte Eide sterk støtte til Libanons krav om at Israel må trekke sine styrker ut av Sør-Libanon. Norge har også fordømt de israelske angrepene og ødeleggelsene i landet.
– Jeg besøker Libanon for å vise vår solidaritet og støtte i en svært vanskelig tid, sa Eide under besøket.
Israel har imidlertid knyttet en tilbaketrekning til avvæpning av Hizbollah.
Israels forsvarsminister Israel Katz sa 13. august at israelske styrker ikke vil trekke seg ut av områdene de kontrollerer i Sør-Libanon før Hizbollah er avvæpnet. Israel begrunner tilstedeværelsen med behovet for å beskytte befolkningen i Nord-Israel mot nye angrep.
65 millioner til hærpersonell og familiene
Den norske støtten går gjennom FNs utviklingsprogram, UNDP.
Programmet skal blant annet bidra til bedre levekår for soldater i den libanesiske hæren og familiene deres.
UD oppgir den samlede norske støtten til dette arbeidet til 65 millioner kroner.
UNDP opplyste dagen etter Eides besøk at Norge hadde varslet et ytterligere bidrag på 1,5 millioner dollar til støtten til den libanesiske hæren. Det viser at ikke hele beløpet på 65 millioner kroner nødvendigvis er nye midler kunngjort under besøket.
UNDP beskriver støtten som tiltak for å redusere det økonomiske presset på militært personell og deres familier. Programmet omfatter blant annet helsetjenester og andre tiltak knyttet til tjenesteforholdene.
Eide begrunner støtten med at den libanesiske hæren skal spille en sentral rolle i å sikre statlig kontroll og stabilitet.
– Den libanesiske hæren spiller en viktig rolle for å sikre stabilitet og sikkerhet i landet. Derfor ønsker vi å styrke deres evne til å utføre sitt samfunnsoppdrag under svært krevende forhold, sier Eide.
Flere hundre tusen fortsatt fordrevet
Det norske besøket fant sted mens store deler av befolkningen fortsatt lever med konsekvensene av krigen.
UD opplyser at flere hundre tusen mennesker fortsatt er fordrevet fra hjemmene sine i Sør-Libanon.
FN-tall bekrefter størrelsesordenen.
IOM registrerte 348.898 internt fordrevne i hele Libanon per 19. august. Av disse bodde rundt 21.800 i kollektive mottakssteder, mens de øvrige blant annet bodde hos familie, venner eller i andre midlertidige boliger.
UNHCR advarte 18. august om at krisen langt fra er over. Nye israelske luftangrep i Sør-Libanon hadde igjen fått hundrevis av familier til å flykte nordover. Mange som har vendt hjem, møter ødelagte boliger, manglende tjenester og omfattende ødeleggelser.
Eide møtte fordrevne familier
Under besøket i Saida sør for Beirut møtte Eide familier som hadde flyktet fra Sør-Libanon.
Han møtte også lokale myndigheter og organisasjoner som mottar norsk støtte.
Eide beskrev møtet med familiene som sterkt og sa at mange lever med stor usikkerhet og ønsker å vende hjem.
Norge skal totalt bidra med 336 millioner kroner til Libanon i 2026, ifølge UD.
Pengene går ikke bare til den libanesiske hæren. Den samlede støtten omfatter humanitær hjelp, gjenoppbygging, helse, energi, minerydding, reformarbeid og styrking av offentlige institusjoner.
Hvorfor støtte hæren når sivile trenger hjelp?
Den norske prioriteringen reiser samtidig spørsmål om hvordan bistanden fordeles mellom statlige institusjoner og de store humanitære behovene.
UNDP argumenterer for at en fungerende libanesisk hær er nødvendig dersom staten skal kunne overta kontrollen i sør, rydde eksplosiver og gjøre områder trygge nok til at innbyggerne kan vende tilbake.
Men rundt 349.000 mennesker var fortsatt fordrevet etter de siste tilgjengelige IOM-tallene.
