Foto: Claudio Castello
Jesuit Refugee Service (JRS) Europe retter sterk kritikk mot endringene i EUs regler om såkalte «trygge tredjeland».
Begrepet brukes når et land mener at en asylsøker kan få beskyttelse i et annet land enn det EU-landet personen har søkt asyl i.
JRS Europe mener at de nye reglene gjør det lettere for medlemsland å avvise en asylsøknad uten å kreve at søkeren har en sterk eller meningsfull tilknytning til tredjelandet.
Organisasjonen frykter at dette kan føre til at flere mennesker sendes til land der de i praksis ikke har noen forbindelse, og at færre får asylsøknaden sin behandlet på vanlig måte i EU.
– Europa må opprettholde sine juridiske og moralske forpliktelser overfor mennesker som søker beskyttelse, mener JRS Europe.
Advarer mot retur til land med svakt menneskerettighetsvern
JRS Europe mener også at utvidelsen av «trygt tredjeland»-ordningen kan gjøre det lettere for EU-land å flytte mer av ansvaret for asylbehandling utenfor Europa.
Organisasjonen peker blant annet på Libya og Tunisia som land der migranter har vært utsatt for vold, overgrep og ulovlig internering.
JRS mener derfor at en bredere bruk av tredjeland kan øke risikoen for at mennesker returneres til steder der de ikke får tilstrekkelig beskyttelse.
Organisasjonen viser særlig til prinsippet om «non-refoulement», som innebærer at mennesker ikke skal sendes tilbake til et sted der de risikerer forfølgelse eller alvorlige overgrep.
Kristne organisasjoner bekymret for mer internering
Kritikken kommer samtidig fra en bredere gruppe kristne organisasjoner.
JRS Europe, Caritas Europa, Churches’ Commission for Migrants in Europe, COMECE, Don Bosco International, Eurodiaconia og flere andre organisasjoner har gått sammen om en uttalelse om EUs planlagte returforordning.
De mener at utviklingen i regelverket kan føre til at internering blir brukt oftere i retursaker, også overfor familier og barn.
Organisasjonene frykter også at tvangsretur i større grad vil bli prioritert fremfor frivillig retur.
Vil ha frivillig retur framfor tvang
Den foreslåtte returforordningen skal etablere et mer felles europeisk system for personer som har fått beskjed om å forlate EU.
JRS Europe har tidligere kritisert forslaget for å åpne for lengre internering og mer omfattende bruk av tvang.
Organisasjonen mener at alternativer til internering bør prioriteres, og at barn, familier og andre sårbare grupper ikke bør holdes internert i forbindelse med retur.
JRS har også bedt EU avvise planer om såkalte «return hubs» i tredjeland, der personer kan sendes mens returprosessen gjennomføres.
Mener rettssikkerheten kan bli svekket
De kristne organisasjonene mener at den samlede utviklingen kan svekke flere rettssikkerhetsgarantier for migranter og asylsøkere.
Blant bekymringene er mindre tilgang til effektive klagemuligheter, mer omfattende internering og retur til tredjeland gjennom avtaler som organisasjonene mener kan være uklare.
De understreker samtidig at dette er deres vurdering av forslagene og regelendringene.
Det er ikke snakk om nye dommer som fastslår at EUs politikk bryter menneskerettighetene.
Over 50 organisasjoner uttrykker bekymring
Fredag 28. august opplyste JRS Europe også at organisasjonen har sluttet seg til mer enn 50 sivilsamfunnsorganisasjoner i en ny felles uttalelse.
Koalisjonen kritiserer både en planlagt EU-liste over «trygge opprinnelsesland», utvidelsen av «trygt tredjeland»-begrepet og den nye returforordningen.
Organisasjonene mener at kombinasjonen kan gjøre det vanskeligere å få tilgang til asylprosedyrer og øke risikoen for internering og retur uten tilstrekkelig individuell vurdering.
Kan også bli relevant for Norge
Norge er ikke medlem av EU, men samarbeider tett med unionen på migrasjonsområdet gjennom blant annet Schengen- og Dublin-samarbeidet.
Utviklingen i EUs asyl- og returpolitikk kan derfor også få betydning for norsk regelverk og praksis, avhengig av hvilke deler av regelverket Norge senere blir bundet av eller velger å tilpasse seg.
Et sentralt spørsmål blir dermed hvilke konkrete deler av EUs nye retur- og asylregler som kan få virkning i Norge, og hvordan norske myndigheter vil sikre rettssikkerheten dersom regelverket strammes inn.
