Foto: KI
Syriske og irakiske flyktninger med høyt blodtrykk beskrev større trygghet og tillit når de kunne snakke direkte med en lege som forsto arabisk eller som de opplevde hadde kjennskap til deres kulturelle bakgrunn.
Samtidig fortalte flere at språkproblemer, varierende kvalitet på tolketjenester og lange ventetider gjorde kontakten med helsevesenet vanskeligere.
Det kommer fram i en ny fagfellevurdert studie publisert 28. august i Journal of Immigrant and Minority Health.
109 flyktninger ble intervjuet på arabisk
Forskerne intervjuet 109 syriske og irakiske flyktninger bosatt i San Diego i California. Alle hadde fått diagnosen høyt blodtrykk og hadde kontakt med en lokal helsetjeneste.
Intervjuene varte mellom 30 og 90 minutter og ble gjennomført på arabisk. Deltakerne hadde en gjennomsnittsalder på 61 år, og rundt 79 prosent var fra Irak. Bare rundt en tredel oppga at de behersket engelsk.
Forskerne ønsket å finne ut hva som gjorde det lettere eller vanskeligere for flyktningene å bruke det amerikanske helsevesenet.
Felles språk ga større trygghet
Mange av deltakerne foretrakk leger som snakket arabisk eller som de opplevde hadde en kulturell bakgrunn de kunne kjenne seg igjen i.
De beskrev større tillit, komfort og nærhet i slike møter. Samtidig hadde enkelte gode erfaringer med leger uten samme språk eller bakgrunn når profesjonell tolk fungerte godt og legen viste respekt for pasientens kulturelle erfaringer.
Forskerne understreker at felles språk og felles kulturell bakgrunn ikke er det samme. En lege kan forstå en pasients kultur uten å ha samme bakgrunn, og en lege kan snakke samme språk uten å dele pasientens kulturelle erfaringer.
Direkte kommunikasjon på arabisk skilte seg likevel ut som viktig for flere av deltakerne.
Tolken formidlet ikke alltid det pasienten mente
Når lege og pasient ikke hadde et felles språk, ble tolken avgjørende.
Men deltakerne fortalte at tilgangen til tolk var ujevn, og enkelte var usikre på kvaliteten på oversettelsen. Det kunne gjøre det vanskeligere å forklare symptomer og forstå legen.
– Tolken formidler ikke alltid det riktige budskapet, fortalte en av deltakerne.
Opplevelsen førte til at denne pasienten ønsket seg en arabisk-talende lege i stedet.
Forskerne mener profesjonell tolking, enten fysisk, på telefon eller video, kan være særlig viktig når det ikke finnes helsepersonell som snakker pasientens språk.
Ventet så lenge at noen dro til akuttmottaket
Språk var ikke den eneste barrieren.
Flere deltakere fortalte at de hadde problemer med å få legetime raskt nok. Lange ventetider og få tilgjengelige timer gjorde at enkelte utsatte vanlig behandling.
Noen endte i stedet på akuttmottak eller andre akutte helsetjenester fordi de ikke fikk tilgang til ordinær behandling tidsnok.
En deltaker fortalte at vedkommende hadde forsøkt å få time for migrene i åtte måneder.
Forskerne peker på at lange ventetider kan være særlig problematiske for personer med kroniske sykdommer, der regelmessig oppfølging er viktig.
Oppfølging og tillit gjorde en forskjell
Deltakerne beskrev også hva som fungerte godt.
Leger som fulgte opp pasientene mellom konsultasjonene, viste omsorg og forklarte behandlingen tydelig, bidro til større tillit.
Flere fortalte at de var mer villige til å følge medisinske råd når de opplevde at legen faktisk brydde seg om dem og kjente deres situasjon.
Forskerne mener derfor at god behandling ikke bare handler om medisinsk kompetanse. Språk, kommunikasjon, kontinuitet og forholdet mellom lege og pasient kan også påvirke hvordan flyktninger bruker helsetjenestene.
