Foto: Privat
Nassima Fouanis Håkonsen, kvinnekontakt i Asker Arbeiderparti, retter en tydelig advarsel mot generaliserende og polariserende uttalelser om innvandrere og muslimer.
I en uttalelse til Utrop understreker hun at ordene til politikere ikke bare påvirker den offentlige debatten, men også hvordan mennesker møter hverandre på arbeidsplassen, i skolen, i nabolaget og i lokalsamfunnet.
– Integrering kan ikke lykkes når politikken samtidig bygger murer mellom «oss» og «dem», sier Håkonsen til Utrop.
Advarer mot kollektiv mistenkeliggjøring
Hun mener innvandrere, og særlig muslimer, for ofte omtales i forbindelse med kriminalitet, trygdebruk, «snikislamisering» eller som en trussel mot norske verdier.
– Dette er ikke bare skarp politisk retorikk. Det kan bidra til stigmatisering, muslimfiendtlighet og islamofobi, sier hun.
Den ferske årsrapporten om integrering fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi) viser at 68 prosent av personer med innvandrerbakgrunn oppgir at de har opplevd diskriminering i løpet av livet. Blant den øvrige befolkningen er andelen 43 prosent. Rapporten peker også på at personer med innvandrerbakgrunn oftere opplever urettmessig forskjellsbehandling, hatytringer og vold.
I en egen IMDi-rapport om muslimers diskrimineringserfaringer svarte 43 prosent av de muslimske respondentene at de ofte eller noen ganger hadde følt at de ikke hørte til i det norske samfunnet i løpet av det siste året.
– Da må vi spørre hvor og hvordan mennesker med minoritetsbakgrunn skal integreres dersom politisk retorikk samtidig bidrar til at de møtes med større mistenksomhet og mindre tillit, sier Håkonsen.
– Integrering går begge veier
Håkonsen understreker at samfunnet både kan og skal stille krav til mennesker som kommer til Norge.
– Vi skal stille krav om språk, arbeid, deltakelse og respekt for norske lover og demokratiske verdier. Men majoritetssamfunnet må samtidig åpne dørene til arbeidslivet, boligmarkedet, organisasjonslivet, politikken og fellesskapet.
Hun mener integrering må forstås som en toveis prosess der både minoritetsbefolkningen og storsamfunnet har et ansvar.
Dersom mennesker gjentatte ganger opplever at de omtales som et problem, en trussel eller som personer som egentlig ikke hører til, kan konsekvensen bli at de trekker seg tilbake fra storsamfunnet, advarer hun.
– Politikerne som advarer høyest mot parallelsamfunn, kan gjennom polariserende retorikk selv bidra til å forsterke noen av mekanismene som skaper sosial avstand og segregering.
Parallellsamfunn forebygges gjennom språk, arbeid, møteplasser, deltakelse og tillit – ikke ved å fortelle mennesker at de står utenfor det norske «vi», mener Håkonsen.
Facebook-innlegg får politisk tyngde
Hun etterlyser også større bevissthet blant lokalpolitikere om hva de publiserer i sosiale medier.
– En lokalpolitiker er ikke bare en privatperson når vedkommende publiserer et innlegg på Facebook. Innlegget kan deles, skjermdumpes og spres langt utenfor den opprinnelige kretsen.
Når avsenderen har et politisk verv, får uttalelsene større tyngde, påpeker hun.
– Lokalpolitikere må forstå at ordene deres kan få konsekvenser for selve integreringsarbeidet i kommunen. En folkevalgt har ytringsfrihet, men også et politisk ansvar for hvordan den brukes.
– Må kunne diskutere problemene åpent
Håkonsen understreker samtidig at kritikken ikke betyr at politikere skal unngå vanskelige eller kontroversielle temaer.
– Vi trenger en åpen diskusjon om integrering, kriminalitet, negativ sosial kontroll og utfordringer i enkelte miljøer. Men problemene må diskuteres presist og kunnskapsbasert, uten å gjøre hundretusener av mennesker kollektivt ansvarlige.
Hun mener det må trekkes et tydelig skille mellom religionskritikk og kollektiv mistenkeliggjøring – og mellom en hard innvandringsdebatt og fremstillinger av grupper i befolkningen som fiender.
– Ytringsfriheten beskytter retten til å kritisere både innvandringspolitikk, islam, andre religioner og politiske motstandere. Men den må ikke brukes som et skjold for netthets, dehumanisering, trusler eller retorikk som appellerer til vold.
Håkonsen avslutter med en oppfordring til politikere på alle nivåer:
– Vi kan ikke kreve integrering med den ene hånden og bidra til splittelse med den andre. Politisk lederskap handler ikke bare om hva vi skriver på Facebook, men om hva ordene våre gjør med menneskene vi er valgt til å representere.
