Foto: Scanstockphoto
Regjeringen har satt i gang en ekstern gjennomgang av hvordan kommunene og Bufetat rekrutterer fosterhjem.
Utredningen skal gjennomføres av Ideas2evidence og blant annet undersøke hvilke barrierer som gjør rekrutteringen vanskelig, hva som kjennetegner god praksis og hvordan arbeidet kan forbedres.
– Altfor mange barn må vente på en egnet fosterheim. Samtidig har rekrutteringen blitt mer krevende de siste årene, sier barne- og familieminister Lene Vågslid i regjeringens kunngjøring.
Skal undersøke hvorfor familier faller fra
Gjennomgangen skal også se på hvordan samarbeidet mellom kommunene og Bufetat fungerer, hvordan den såkalte bistandsplikten påvirker rekrutteringen og hvilke konsekvenser endrede regler for bruk av private aktører har hatt.
Datainnsamlingen skal blant annet bestå av spørreundersøkelser til kommunale barnevernstjenester, intervjuer, dokumentgjennomgang og casestudier i utvalgte kommuner.
Tidligere og nåværende fosterforeldre skal intervjues, i tillegg til personer som har vist interesse for å bli fosterhjem.
– Vi trenger derfor mer kunnskap om hva som virker, sier Vågslid.
Minoritetsfamilier møter egne barrierer
Spørsmålet er om den nye gjennomgangen også vil undersøke nærmere hvorfor potensielle fosterforeldre med minoritetsbakgrunn ikke alltid kommer gjennom rekrutteringsprosessen.
En rapport utgitt av Menon Economics i 2025 på oppdrag fra Bufdir undersøkte nettopp rekruttering av fosterforeldre med minoritetsbakgrunn.
Rapporten peker på at oversatt informasjon alene ikke er nok.
For å lykkes må myndighetene blant annet gjøre det mulig å kommunisere på eget språk, bygge langsiktige relasjoner til minoritetsmiljøene og praktisere enkelte krav mer fleksibelt.
Det er også behov for bedre koordinering mellom kommunene, Bufetat og andre velferdsaktører, ifølge rapporten.
Regjeringen sier ikke om minoritetsbakgrunn skal måles
I regjeringens offentliggjorte presentasjon av den nye utredningen står det ikke konkret om undersøkelsen skal kartlegge fosterbarnas eller fosterfamilienes språk, religion eller minoritetsbakgrunn.
Det fremgår heller ikke om utredningen særskilt skal undersøke om anbefalingene fra arbeidet med minoritetsfosterhjem er fulgt opp.
Dette kan bli viktig dersom myndighetene skal finne ut om enkelte grupper møter andre barrierer enn befolkningen ellers.
Bufdir har tidligere utviklet egne rekrutteringskampanjer rettet mot blant annet personer med bakgrunn fra India og Sri Lanka, Øst-Europa, Midtøsten, Somalia og Afghanistan. Målet har vært å få flere familier med flerkulturell bakgrunn til å vurdere fosterhjemsoppdrag.
Barnets behov skal være avgjørende
For barn med minoritetsbakgrunn kan språk, kultur og religion være viktige hensyn når et fosterhjem skal velges.
Det betyr likevel ikke at kulturell eller religiøs bakgrunn alene avgjør hvilket hjem som er best for barnet. Barnets samlede behov og barnets beste må vurderes i hver enkelt sak.
Den nye utredningen skal gi myndighetene et bedre grunnlag for å utvikle fosterhjemsomsorgen og få flere barn raskere inn i et egnet fosterhjem.
