Kong Harald V døde fredag 28. august. I dagene etter dødsfallet har mennesker over hele landet lagt ned blomster, delt minner og samlet seg i sorgen over en konge mange opplevde som varm, samlende og inkluderende.
Blant dem som møtte opp på Slottsplassen, i følge Utrop, var imamer og representanter fra flere norske moskeer. Minnemarkeringen ble arrangert av Muslimsk Dialognettverk, og blant deltakerne var representanter fra Islamic Cultural Centre Norway.
Akhtar Chaudhry mener handlingen har en betydning som strekker seg langt utover selve blomsterleggingen.
– Muslimske lederes åpne uttrykk for respekt for den avdøde kongen var prisverdig og har en symboleffekt som er langt større enn det mange av oss i dag aner, sier han.
Chaudhry er tidligere stortingsrepresentant for SV, ph.d.-stipendiat ved NMBU og seniorrådgiver i Østfold fylkeskommune.
– En lokal, norsk islam
Chaudhry mener markeringen føyer seg inn i en utvikling som har pågått over lengre tid i norske muslimske miljøer.
– Dette var ikke bare et godt og prisverdig initiativ i øyeblikket. Det er et uttrykk for noe større. Muslimske ledere og moskémiljøer er i ferd med å forme en ny identitet – en lokal, norsk islam, forankret i og koblet til vår kontekstuelle virkelighet, sier han.
Slik Chaudhry bruker begrepet «norsk islam», handler det ikke om å etablere en ny religion eller teologisk retning. Han peker på en islamforståelse som leves og organiseres innenfor norske samfunnsforhold, og som utvikles i møte med norske institusjoner, verdier og erfaringer.
En rapport skrevet på oppdrag fra Muslimsk Dialognettverk har tidligere beskrevet beslektede endringer i organiserte muslimske miljøer. Rapporten bygget på intervjuer med 33 ledere og nøkkelpersoner i fem moskeer. Den konkluderte blant annet med at moskeene tilpasset seg en norsk kontekst, og at generasjonsskifter bidro til at flere unge og kvinner fikk lederverv.
Kongen gjorde det norske «vi-et» større
Kong Harald ble særlig kjent for å omtale det norske fellesskapet på en måte som også omfattet mennesker med innvandrerbakgrunn og ulike trosretninger.
Under hagefesten i Slottsparken i 2016 viste han blant annet til at nordmenn har innvandret fra land som Afghanistan, Pakistan, Polen, Somalia og Syria. I den samme talen sa han:
– Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.
Kongen avsluttet talen med et håp om at Norge skulle bygges videre på tillit, fellesskap og raushet, og at innbyggerne – til tross for ulikhetene – skulle kjenne at de var ett folk.
Chaudhry mener slike budskap bidro til at mange norske muslimer opplevde kongen som sin konge, og ikke bare som representant for en fjern institusjon.
Sender signaler i flere retninger
Ifølge Chaudhry sender blomsterleggingen et tydelig budskap både til muslimske miljøer og til resten av samfunnet.
– Den viser at norske muslimer har en sterk tilhørighet til Norge, til norske institusjoner og til dem som leder og representerer landet, sier han.
Han mener markeringen også utfordrer forestillingen om at muslimsk identitet og sterk norsk tilhørighet står i motsetning til hverandre.
Samtidig understreker Chaudhry at det fortsatt finnes grupper som kjenner på avstand eller mistillit til norske institusjoner. På den andre siden finnes det miljøer som stiller spørsmål ved norske muslimers lojalitet til landet.
– Det finnes dessverre fortsatt lommer av mistillit og avstand til Norge og norske institusjoner blant muslimer. Samtidig finnes det sterke miljøer som mistror norske muslimers lojalitet og tilhørighet til nettopp disse institusjonene og verdiene, sier han.
Markeringen omfattet representanter fra flere moskeer og kan ikke alene tas til inntekt for alle norske muslimer. Chaudhry mener likevel at slike synlige handlinger kan få stor betydning for hvordan muslimsk tilhørighet forstås, både innenfra og utenfra.
– Slike øyeblikk og initiativer er derfor av stor verdi. De sender positive, nødvendige og korrigerende budskap til de negative og skeptiske stemmene i alle leirer, sier Chaudhry.
