17-åring tiltalt som digital medhjelper etter moskéangrep

En 17 år gammel jente fra North Carolina er tiltalt for tre drap og konspirasjon etter skytingen mot Islamic Center of San Diego i mai.

Påtalemyndigheten hevder at hun på forhånd hadde avtalt å ta vare på og spre angripernes direktesending og skriftlige ekstremistmateriale.

Hun er ikke anklaget for å ha vært fysisk til stede under angrepet. Jenta er likevel tiltalt som voksen etter reglene i North Carolina.

Skal ha fått en rolle før angrepet

Ifølge tiltalen hadde 17-åringen kontakt med angriperne før skytingen.

Påtalemyndigheten hevder i følge AP at hun på forhånd gikk med på å ta opp direktesendingen mens angriperne filmet angrepet, distribuere opptaket og senere publisere et dokument skrevet av dem.

Hun anklages også for å ha kjøpt et merke med et hvit-makt-symbol og sendt det til en av angriperne før angrepet.

Påtalemyndigheten mener dermed at hun ikke bare var en person som så eller delte materiale i etterkant, men hadde fått en konkret oppgave før voldshandlingen fant sted.

Påtalemyndigheten hevder at 17-åringen på forhånd hadde påtatt seg en digital rolle i forbindelse med angrepet. Forsvareren avviser at hun er skyldig.

Forsvareren avviser anklagene

Jentas forsvarer avviser tiltalen.

Han sier til AP at klienten hans er uskyldig i alle tiltalepunktene. Forsvareren opplyste samtidig at han ennå ikke hadde mottatt bevismaterialet fra politiet da han kommenterte saken.

Jenta ble pågrepet i uken før tiltalen. En storjury tok 31. august ut tiltale for tre drap og ett tilfelle av konspirasjon.

Ifølge distriktsadvokat Jim O’Neill kan medvirkning til drap etter loven i North Carolina straffes på samme måte som om den tiltalte selv hadde utført handlingen.

Tiltalen er foreløpig bare påtalemyndighetens anklage. Skyldspørsmålet er ikke avgjort.

Tre mennesker drept i moskeen

Angrepet mot Islamic Center of San Diego skjedde 18. mai.

To unge menn, 17 og 18 år gamle, tok seg inn i moskeen og åpnet ild. En sikkerhetsvakt satte i gang nedstenging av bygningen og skjøt tilbake.

Tre mennesker ble drept. Angriperne tok senere sine egne liv i et kjøretøy i nærheten.

Ifølge AP befant rundt 140 barn seg like i nærheten da sikkerhetsvakten grep inn og bidro til å stenge bygningen.

Angripernes tekster inneholdt rasistisk og antimuslimsk innhold og viste til tidligere høyreekstreme terrorangrep som inspirasjon.

Bare tre skal ha sett den første direktesendingen

Ifølge distriktsadvokaten var det bare tre personer som så den opprinnelige direktesendingen.

Tiltalen oppgir ikke hvilke plattformer som ble brukt, og det er ikke offentlig kjent om etterforskerne har identifisert de andre seerne.

Saken viser likevel hvordan en direktesending kan inngå som en planlagt del av et ekstremistisk angrep.

Ved flere tidligere høyreekstreme terrorangrep har gjerningspersoner forsøkt å bruke selve volden som propagandamateriale på nettet.

I denne saken mener amerikansk påtalemyndighet at en person langt unna åstedet hadde fått oppgaven med å sikre at innholdet skulle overleve og kunne spres videre.

Når blir deling til medvirkning?

Tiltalen reiser dermed et større spørsmål om grensene mellom å være tilskuer, spre ekstremistisk materiale og aktivt bidra til et angrep.

Det avgjørende i den amerikanske saken er påtalemyndighetens påstand om at rollen skal ha vært avtalt før angrepet.

Dersom en person først deler materiale etter at et angrep har skjedd, er den juridiske situasjonen en annen enn dersom vedkommende på forhånd inngår i planleggingen og får en bestemt oppgave.

Det er nettopp et slikt forhåndsavtalt samarbeid påtalemyndigheten mener å kunne bevise i saken mot 17-åringen.

Mindreårige kan få operative roller på nettet

Saken er også bemerkelsesverdig fordi både den tiltalte og en av angriperne var under 18 år.

Den peker mot en utfordring som sikkerhetsmyndigheter i flere land følger tett: Unge kan inngå i ekstremistiske nettverk uten å befinne seg på samme sted eller nødvendigvis møte andre medlemmer fysisk.

Digitale roller kan blant annet bestå i kommunikasjon, propaganda, videreformidling og andre oppgaver som støtter personer som planlegger vold.

Den nye tiltalen gjør det relevant å undersøke hvordan norske myndigheter trekker grensen mellom personer som bare følger ekstremistiske miljøer på nettet, dem som videreformidler innhold, og personer som faktisk kan regnes som medvirkere til en straffbar handling.

Aktuelt spørsmål også for Norge

PST har de siste årene advart om at svært unge personer kan komme i kontakt med ekstremistiske miljøer på nettet.

Den amerikanske saken åpner derfor for konkrete spørsmål til PST og norsk politi om hvordan digitale medhjelpere vurderes etter norsk lov.

Et sentralt spørsmål er hva som skal til før en digital handling går fra å være deling eller støtte til straffbar medvirkning.

Det er også relevant å undersøke hvilket ansvar teknologiplattformene har dersom de får informasjon om at en direktesending eller annet innhold er planlagt som del av et voldelig angrep.

Saken mot 17-åringen kan dermed bli en viktig prøve på hvor langt straffeansvaret rekker når en person aldri er på åstedet, men ifølge påtalemyndigheten har fått en konkret oppgave i den digitale delen av angrepet.