Foto: Mustafa Sevinc./ UiO
Krigen i Ukraina har gjort forholdet mellom ukrainsk og russisk mer politisk og følelsesmessig ladet – også når læremidler for nyankomne ukrainere skal lages i Norge.
Det kommer fram i en ny studie av professor Joke Dewilde ved Universitetet i Oslo og professor Natalia Kudriavtseva ved Kryvyi Rih State Pedagogical University i Ukraina.
Forskerne fulgte to ukrainske oversettere som arbeidet med tekster for nyankomne elever og unge voksne fra Ukraina i alderen 16 til 24 år.
– Krigen i Ukraina gjør at bruken av ukrainsk og russisk språk er ladet nå. Hvilke ord vi velger betyr mye, sier Dewilde.
Ville holde avstand til russisk – men elevene måtte forstå
Begge oversetterne i studien hadde vokst opp med både ukrainsk og russisk, men krigen hadde påvirket hvordan de forholdt seg til språkene.
Forskerne observerte blant annet en diskusjon om hvordan begrepet «tankekart» skulle oversettes.
Den ene oversetteren ønsket i utgangspunktet å unngå at russiske uttrykksmåter skulle påvirke ukrainsk. Likevel gikk hun med på en ukrainsk formulering som lignet på den russiske betegnelsen.
Begrunnelsen var praktisk: Mange elever fra Øst-Ukraina har russisk som hjemmespråk og kunne derfor lettere forstå uttrykket.
Forsker Natalia Kudriavtseva mener eksemplet viser at hensynet til elevenes forståelse i enkelte situasjoner kan veie tyngre enn ønsket om språklig avstand til russisk.
Russisk kan være hjemmespråket til ukrainske elever
Dilemmaet viser hvorfor språk og nasjonal tilhørighet ikke alltid følger hverandre enkelt.
En ukrainsk elev kan identifisere seg sterkt med Ukraina samtidig som russisk er språket eleven har brukt mest hjemme eller på skolen.
Det betyr at norske skoler og læremiddelutviklere kan møte et vanskelig pedagogisk spørsmål: Hvordan anerkjenner man den ukrainske identiteten og krigens betydning uten samtidig å gjøre elevens eget hjemmespråk til et problem?
Studien gir ikke noe generelt svar på hvordan russisktalende ukrainske elever selv opplever dette. Forskerne har undersøkt oversetternes arbeid med læremidlene, ikke gjennomført en bred undersøkelse blant elevene.
Måtte også oversette norsk skolekultur
Forskerne fant at utfordringene ikke bare handlet om krigen.
Oversetterne måtte også tilpasse tekstene til forskjeller mellom norsk, ukrainsk og russisk språk- og skolekultur.
Et eksempel var bruken av pronomenet «du».
På norsk brukes «du» vanligvis uavhengig av alder og status. På både ukrainsk og russisk finnes det derimot et skille mellom en uformell og en formell tiltaleform.
Oversetterne valgte den uformelle formen i undervisningsmaterialet.
Ifølge Dewilde viser dette at oversettelse ikke bare handler om å finne språklig korrekte ord. Oversetterne må også vurdere hva som passer med normene og idealene elevene møter i norsk skole.
Læremidlene skal hjelpe nyankomne med norsk
Tekstene oversetterne arbeidet med inngår i den digitale læringsplattformen «Hugin og Munin».
Plattformen er utviklet for nyankomne elever og unge voksne som skal lære norsk og bli kjent med norsk skole og samfunnsliv.
Forskerne observerte oversetterne mens de diskuterte og reviderte ukrainske og russiske tekster.
De intervjuet dem også om språkbakgrunn, migrasjonserfaringer og hvordan krigen hadde påvirket forholdet deres til ukrainsk og russisk.
I arbeidet vurderte oversetterne dessuten tekst produsert med digitale verktøy, blant annet ChatGPT.
– Oversettelse er også et spørsmål om identitet
Studien illustrerer hvordan undervisningsmateriell for flyktninger kan romme konflikter som går langt utover grammatikk.
Et ord kan være enkelt å forstå pedagogisk, men samtidig oppleves problematisk fordi det ligger tett på russisk. Et annet uttrykk kan være språklig «renere», men vanskeligere for elever som har russisk som sitt sterkeste språk.
Forskerne beskriver dette som en balansegang mellom språklig purisme og fleksibilitet.
Studien er publisert i Journal of Multilingual & Multicultural Development under tittelen Between purism and flexibility: Ukrainian translators negotiating multilingual teaching materials in Norway.
Artikkelen om forskningen på forskning.no er produsert og finansiert av Universitetet i Oslo og er dermed partnerinnhold, ikke uavhengig redaksjonelt stoff fra forskning.no.
For norske skoler reiser studien et spørsmål som kan bli stadig viktigere: Hvordan bruke elevenes faktiske språkressurser i undervisningen når ett av språkene samtidig er blitt tett knyttet til landet som fører krig mot hjemlandet deres?
