Foto: UNICEF Ethiopia
Gjentatte tørkeperioder i det sørlige Angola har fått mennesker til å krysse grensen til Namibia på jakt etter vann, mat, arbeid og helsehjelp. Men for mange har reisen ført til en ny usikkerhet.
I 2026 har Namibia returnert mer enn 1.000 angolanske borgere etter at de ble funnet i landet uten lovlig oppholdsstatus, ifølge en ny rapport fra Amnesty International. Opplysningen bygger på tall fra Namibias innenriksmyndigheter.
Rapporten ble publisert 2. september og undersøker hvordan tørkerelatert fordrivelse rammer særlig kvinner og barn fra Angola.
Amnesty intervjuet minst 167 personer mellom mai 2024 og mai 2026. Blant dem var fordrevne, lokale ledere, myndighetspersoner, organisasjoner, forskere og representanter for FN.
Så rundt 40 kvinner og barn bli hentet
En av hendelsene Amnesty selv observerte, skjedde i byen Opuwo 4. juni 2025. Organisasjonen forteller at namibiske myndigheter samlet rundt 40 angolanske borgere ved et lokalsenter. Blant dem var både kvinner og barn.
Samme dag ble gruppen kjørt mer enn 100 kilometer til grenseområdet ved Ruacana og overlevert til angolanske myndigheter.
Ifølge Amnesty ble det ikke gjennomført individuelle undersøkelser av om personene kunne ha behov for beskyttelse. De skal heller ikke ha fått informasjon om muligheten til å søke asyl eller annen beskyttelse før de ble sendt tilbake.
Amnesty mener dette reiser alvorlige spørsmål om forbudet mot kollektiv utvisning og prinsippet om at mennesker ikke skal returneres dersom de risikerer alvorlige menneskerettighetsbrudd.
– Beskyttelsen av allerede marginaliserte angolanere som tvinges til å flytte til Namibia på jakt etter et levebrød, er ikke bare et humanitært spørsmål. Dette er en menneskerettighetskrise, sier Tigere Chagutah, Amnestys regiondirektør for Øst- og Sør-Afrika.
Frykter å gå til legen
Rapporten beskriver også hvordan frykten for å bli arrestert eller sendt ut påvirker hverdagen til angolanere som lever uten lovlig oppholdsstatus i Namibia. Noen skal ha unngått eller utsatt å oppsøke helsehjelp fordi de fryktet kontakt med immigrasjonsmyndighetene.
Amnesty fant også at angolanere uten dokumenter enkelte steder måtte betale høyere sykehusavgifter enn namibiske borgere. Det skal ha ført til at enkelte ventet med å søke behandling til sykdom eller smerter ble alvorlige.
Organisasjonen beskriver samtidig dårlige boforhold. Flere familier skal bo i provisoriske hus bygget av blant annet plast, papp og greiner, ofte uten tilstrekkelig tilgang på vann og sanitære forhold.
Tørken har ødelagt levebrødet
Særlig provinsene Cunene, Huíla og Namibe sør i Angola har vært rammet av gjentatte tørkeperioder. Tørken, forsterket blant annet av El Niño, har rammet jordbruk og husdyrhold og gjort tilgangen på vann stadig vanskeligere.
Amnesty beskriver hvordan mennesker derfor har krysset grensen til Namibia for å finne mat, vann, beiteområder, arbeid, helsetjenester eller støtte fra familie. Situasjonen er ikke ny.
Mellom januar og juli 2021 krysset mer enn 7.000 angolanere grensen til det nordlige Namibia etter flere år med alvorlig tørke og matmangel. Mange av dem var kvinner, barn og eldre.
Det finnes imidlertid ikke noe sikkert samlet tall på hvor mange som senere har blitt fordrevet over grensen som følge av tørken. Registrerings- og mottakssystemene er mangelfulle, ifølge Amnesty.
Faller mellom juridiske kategorier
Saken illustrerer et stadig større problem når klimaendringer og naturkatastrofer fører mennesker over landegrenser. Personer som flykter fra tørke eller andre klimarelaterte katastrofer blir ikke automatisk regnet som flyktninger etter flyktningkonvensjonen.
Namibias immigrasjonsregler gir heller ingen egen beskyttelsesordning for mennesker som krysser grensen på grunn av tørke eller andre naturkatastrofer, ifølge Amnesty.
Angolanske passinnehavere kan reise visumfritt inn i Namibia gjennom offisielle grenseoverganger for begrensede opphold. Ordningen gir imidlertid ikke automatisk rett til arbeid eller langvarig opphold.
Mange av dem som lever i tørkerammede grenseområder har heller ikke pass eller andre dokumenter og krysser derfor grensen utenfor de offisielle overgangene.
Resultatet er at mennesker som har forlatt hjemmene sine fordi livsgrunnlaget har forsvunnet, kan ende opp uten en klar juridisk beskyttelsesstatus i landet de flykter til.
Amnesty ber Namibia opprette ordninger som gjør det mulig å registrere og dokumentere mennesker som er fordrevet av tørke og andre naturkatastrofer. Organisasjonen krever også at enhver retur vurderes individuelt før personen sendes tilbake.
Amnesty retter samtidig kritikk mot Angola og mener myndighetene må investere mer i vanninfrastruktur, tidlig varsling, klimatilpasning og beskyttelse av lokalsamfunn som står i fare for å miste levebrødet.
Namibiske myndigheter hadde ikke svart på Amnestys forespørsel om kommentar da rapporten ble publisert.
