Foto: Flickr/jbdodane.com
Rett under én av ti sysselsatte i Norge er det Statistisk sentralbyrå (SSB) kaller jobbinnvandrere.
Begrepet omfatter både arbeidsinnvandrere som er bosatt i Norge, og utenlandske pendlere som arbeider her uten å være registrert som bosatt.
Nye tall fra SSB viser samtidig at betydningen av denne arbeidskraften varierer kraftig mellom næringer og kommuner.
– Rett under én av ti sysselsatte i Norge er jobbinnvandrere, skriver SSB.
Sande topper listen
Sande kommune i Møre og Romsdal har den høyeste andelen jobbinnvandrere blant kommunene SSB trekker fram.
Der utgjorde de 39 prosent av de sysselsatte i 2025.
14 prosent var bosatte arbeidsinnvandrere, mens 26 prosent var utenlandske pendlere. Tallene summerer ikke helt på grunn av avrunding.
Bak Sande følger Aurland og Vestnes med 28 prosent hver, mens Stord har 27 prosent. I Hitra er andelen 25 prosent og i Frøya 24 prosent.
SSB peker på at næringslivet lokalt har stor betydning for forskjellene.
I kommuner som Sande, Vestnes og Stord, der verftsindustrien står sterkt, er det særlig mange utenlandske pendlere.
I oppdrettskommunene Hitra og Frøya er det derimot en større andel bosatte arbeidsinnvandrere.
Hver fjerde i enkelte næringer
Forretningsmessig tjenesteyting har den høyeste andelen jobbinnvandrere på landsbasis.
Der utgjør de 26 prosent av alle sysselsatte.
Næringen omfatter blant annet bedrifter som leier ut arbeidskraft. SSB vet ikke hvilke bransjer alle disse arbeidstakerne leies ut til, men antar at mange arbeider innen bygg og anlegg.
Bygg- og anleggsbransjen har nesten like høy andel jobbinnvandrere og samtidig det største antallet målt i personer.
Flere jobber innen helse og servering
Sammensetningen av arbeidsinnvandringen har endret seg siden pandemien.
Fra 2023 til 2025 falt antallet jobbinnvandrere innen bygg og anlegg med ni prosent. Den samme nedgangen gjaldt gruppen elektrisitet, vann og renovasjon.
Innen formidling og utleie av arbeidskraft var nedgangen 19 prosent fra 2022 til 2024.
SSB knytter blant annet utviklingen til strengere regler for innleie av arbeidskraft og lavere boliginvesteringer.
Samtidig har antallet jobbinnvandrere økt innen helse- og sosialtjenester, overnatting og servering og industri.
Utviklingen viser at utenlandsk arbeidskraft ikke bare er knyttet til tradisjonelle arbeidsinnvandrernæringer som bygg og bemanning.
Mange har bodd lenge i Norge
Tallene sier også noe om hvor lenge arbeidsinnvandrere blir.
Innen overnatting og servering har 39 prosent av de bosatte arbeidsinnvandrerne bodd i Norge i mindre enn fire år.
Helse- og sosialtjenester og transport og lagring skiller seg derimot ut med relativt mange arbeidsinnvandrere som har lang botid i Norge.
Det betyr at deler av arbeidsinnvandringen ikke bare består av midlertidig arbeidskraft, men av mennesker som etablerer seg og blir boende over tid.
Polen fortsatt største gruppen
Polen er fortsatt det vanligste opprinnelseslandet både blant bosatte arbeidsinnvandrere og utenlandske pendlere.
Litauen følger på andreplass.
Blant de bosatte arbeidsinnvandrerne er Tyskland nummer tre, mens Sverige er den tredje største gruppen blant de utenlandske pendlerne.
Samtidig har det de siste årene kommet flere jobbinnvandrere fra blant annet India, Spania, Latvia og Romania.
Andelen jobbinnvandrere fra Asia har også vokst. I 2021 utgjorde de fem prosent av alle jobbinnvandrere. I 2025 var andelen sju prosent.
Akershus og Rogaland på topp blant fylkene
På fylkesnivå er det Akershus og Rogaland som har størst innslag av jobbinnvandrere.
I begge fylkene utgjorde de 11 prosent av alle sysselsatte i 2025.
Troms skiller seg samtidig ut ved å ha mange relativt nyankomne arbeidsinnvandrere. 33 prosent av de bosatte arbeidsinnvandrerne i fylket hadde bodd i Norge i mindre enn fire år, mot 21 prosent på landsbasis.
Lav ny innvandring – men stor betydning i arbeidslivet
Tallene kommer dagen etter at Utrop omtalte korrigerte SSB-tall som viste at bare 10.500 ikke-nordiske statsborgere kom til Norge som arbeidsinnvandrere i 2025.
Det var det laveste antallet siden 2005.
De to utviklingstrekkene står ikke nødvendigvis i motsetning til hverandre.
Færre nye arbeidsinnvandrere kan komme til Norge samtidig som mennesker som allerede har kommet hit, fortsatt utgjør en betydelig del av arbeidsstyrken.
I kommuner som Sande, Vestnes, Stord, Hitra og Frøya viser tallene at utenlandsk arbeidskraft allerede er tett vevd inn i lokalt næringsliv.
Det reiser også spørsmål om hvordan kommunene møter arbeidstakerne utenfor arbeidsplassen – gjennom norskopplæring, bolig, organisasjonsliv og muligheter til å etablere en langsiktig tilhørighet.
