Foto: Bor Benedek
Den ungarske regjeringen har forlenget landets såkalte «krisetilstand forårsaket av massemigrasjon» fram til 31. desember.
Ordningen ble opprinnelig innført i 2016 og gir myndighetene adgang til ekstraordinære tiltak på migrasjonsområdet.
Statsminister Péter Magyar kunngjorde forlengelsen 4. september, kort tid før den forrige perioden utløp 7. september. Ifølge Magyar skal de kommende månedene brukes til forhandlinger med EU om en ny ordning som både opprettholder streng grensekontroll og er i samsvar med EU-retten.
Kan føre mennesker tilbake over grensegjerdet
Krisetilstanden åpner blant annet for at migranter og personer som ønsker å søke asyl kan bli ført tilbake over Ungarns grensegjerde uten en ordinær individuell prosess.
Human Rights Watch mener denne praksisen er i strid med både EU-retten og menneskerettighetene.
Organisasjonen hevder også at situasjonen i Ungarn ikke lenger oppfyller vilkårene som skulle begrunne en slik krisetilstand.
– Ungarn kan beskytte grensene sine uten å opprettholde et nødregime som åpner for praksis som allerede er funnet i strid med EU-retten, skriver Human Rights Watch.
EU har ilagt Ungarn milliardbot
Konflikten mellom Ungarn og EU om landets asylpolitikk har pågått i flere år.
I 2024 påla EU-domstolen Ungarn å betale 200 millioner euro fordi landet ikke hadde fulgt opp en tidligere dom om tilgang til internasjonal beskyttelse og ulovlige returer.
I tillegg ble Ungarn ilagt en løpende bot på én million euro for hver dag landet fortsatt ikke etterlevde dommen.
Bakgrunnen var blant annet at det ungarske asylsystemet i praksis gjorde det svært vanskelig å få tilgang til en ordinær asylprosess.
Ny regjering arvet systemet
Péter Magyars regjering tiltrådte i mai og overtok dermed et asylsystem utviklet under den tidligere regjeringen.
Human Rights Watch mener regjeringsskiftet ga Ungarn en mulighet til å endre kurs, men kritiserer at den nye regjeringen foreløpig viderefører krisetilstanden.
Samtidig har Magyar signalisert at forlengelsen bare skal gjelde i fire måneder mens regjeringen forhandler med EU-institusjonene.
Et sentralt spørsmål blir derfor hvor mye som faktisk endres i praksis under den nye regjeringen.
Brussel og Budapest diskuterer nye regler
Ifølge Human Rights Watch har EU og Ungarn diskutert muligheten for å avvikle enkelte midlertidige migrasjonstiltak og endre lovgivningen fra 2016.
Det kan være en del av arbeidet med å bringe Ungarns asylsystem i samsvar med EU-retten og samtidig få slutt på de løpende økonomiske sanksjonene.
Ungarsk lovgivning har også egne midlertidige regler for hvordan personer kan søke internasjonal beskyttelse. Disse reglene innebærer blant annet at enkelte søkere først må levere en intensjonserklæring ved en ungarsk ambassade før de kan få adgang til landet for å søke asyl.
Den virkelige testen kommer ved grensen
Forlengelsen betyr ikke at alle asylsøkere automatisk blir avvist.
Det avgjørende blir hvordan myndighetene faktisk bruker fullmaktene fram mot 31. desember – og om personer som søker beskyttelse får en individuell behandling av saken sin.
Tall på hvor mange som blir avvist eller returnert etter regjeringsskiftet kan derfor vise om Magyars regjering i praksis har endret kurs, eller om det gamle systemet i stor grad fortsetter.
