Foto: Blodveimuseet
35 ungdommer med serbisk bakgrunn besøkte i helgen den jugoslaviske krigsgravplassen i Botn i Saltdal. Ungdommene var mellom 12 og 18 år og kom fra tolv forskjellige byer i Norge.
Mange av dem er født i Norge, ifølge Saltenposten. Ved ankomsten til Botn hadde gruppen med seg både norsk og serbisk flagg, og hver deltaker fikk en rød rose før de gikk inn på gravplassen.
En krigshistorie som utspilte seg i Norge
Botn har en særlig plass i historien om jugoslaviske krigsfanger i Norge under andre verdenskrig. De første jugoslaviske fangene kom til fangeleiren i området sommeren 1942, og mange døde under fangenskapet.
I dag finnes den særskilte jugoslaviske krigsgravplassen i Botn. Regjeringens oversikt viser at det totalt finnes 2.410 jugoslaviske krigsgraver i Norge, etter mennesker fra ulike nasjoner og etniske grupper i det tidligere Jugoslavia.
Besøket var del av et prosjekt rettet mot serbiske barn og ungdommer i Norge, i følge Saltenposten. Programmet skulle gi unge kunnskap om krigsfangenes skjebne i Nord-Norge og om stedene der denne historien fortsatt er synlig.
«Mange er født her i landet», skriver Saltenposten om ungdommene som besøkte Botn.
Mellom norsk oppvekst og serbisk familiehistorie
For norskfødte ungdommer med foreldre eller besteforeldre fra Serbia kan besøket handle om mer enn historieundervisning. Stedet knytter en del av familiens og diasporamiljøets historie direkte til landet de selv har vokst opp i.
Prosjektet «Sećanje za budućnost», eller «Minne for framtiden», er rettet mot serbiske ungdommer bosatt i Norge. Årets studietur var planlagt fra 11. til 13. september og omfattet blant annet Botn og Saltdal, tidligere fangeleirer, gravplasser og steder knyttet til den såkalte Blodveien.
En lignende ungdomsgruppe besøkte området også i september 2025. Da deltok rundt 50 elever, og besøket var knyttet til serbisk språkopplæring, diasporaorganisasjoner og Den serbisk-ortodokse kirken i Norge.
Historien binder Norge og Serbia sammen
Minnet om fangene har lenge vært markert av både norske og serbiske aktører. I mai 2026 deltok blant andre etterkommere etter ofrene, serbiske foreninger, representanter for Den serbisk-ortodokse kirken og lokale nordmenn på en minnemarkering i Botn.
Slike besøk åpner samtidig for spørsmål om hvordan krigshistorien videreføres når nye generasjoner har vokst opp langt fra foreldrenes eller besteforeldrenes opprinnelsesland.
For ungdommene som kom til Botn denne helgen, møttes de to historiene på samme sted: De er en del av dagens Norge, samtidig som gravplassen forteller om mennesker fra det tidligere Jugoslavia som mistet livet på norsk jord.
Det gjør Botn til et mulig utgangspunkt for å snakke om hva dobbel tilhørighet betyr for norskfødte ungdommer – og om en historisk forbindelse mellom Norge og Balkan som lett kan forsvinne når tidsvitnene blir færre.
