Asylsøkere blir boende over dobbelt så lenge på mottak

Ordinære asylsøkere som har flyttet ut av mottak så langt i 2026, hadde i gjennomsnitt bodd der i 400 dager.

I 2024 var gjennomsnittet 180 dager. Året etter økte det til 255 dager, før det steg videre til 400 dager i år, viser tall UDI har gitt til Journalen ved OsloMet.

Noen venter i flere år

Tallene viser gjennomsnittlig botid for personer som har flyttet ut av mottak. De sier derfor ikke hvor lenge alle som fortsatt bor der, har ventet.

På Framnes asylmottak i Moss har en beboer ventet i elleve måneder på asylintervjuet. Ansatte ved mottaket forteller samtidig at enkelte har ventet i to til tre år før intervjuet blir gjennomført.

Asylintervjuet er en viktig del av behandlingen av søknaden. Der får søkeren forklare hvorfor han eller hun trenger beskyttelse, og opplysningene brukes senere når UDI vurderer saken.

– Vi møter stadig flere som har ventet også langt lengre enn 400 dager, flere har ventet to år på å få asylintervjuet, sier Jon Ole Martinsen i NOAS til Journalen.

Ventingen kan stenge døren til arbeidslivet

For mange får ventetiden også følger for muligheten til å arbeide.

En asylsøker kan bare jobbe dersom UDI har gitt en midlertidig arbeidstillatelse. Som hovedregel må personen først ha gjennomført asylintervjuet, ha gyldig pass og fortsatt vente på svar i saken.

Dermed kan personer som venter lenge på intervjuet, også bli stående lenge uten mulighet til å få arbeidstillatelse.

I årets første åtte måneder ble 317 søknader om midlertidig arbeidstillatelse innvilget, mens 194 ble avslått, ifølge UDI-tall gjengitt av Journalen.

– Vi føler oss låst

Beboeren ved Framnes har utdanning og erfaring som elektriker. Han ønsker å bruke kompetansen sin mens han venter, men kan foreløpig ikke søke arbeidstillatelse fordi asylintervjuet ikke er gjennomført.

Han beskriver situasjonen som vanskelig, særlig fordi det ikke finnes en klar dato for når saken hans går videre. Andre ved mottaket forteller om samme frustrasjon.

Lang ventetid betyr derfor mer enn at et vedtak lar vente på seg. For enkelte blir også veien inn i arbeidslivet og muligheten til å bygge nettverk satt på pause.

NOAS frykter for rettssikkerheten

Norsk organisasjon for asylsøkere, NOAS, mener ventetiden kan få enda mer alvorlige følger.

Organisasjonen peker på at asylintervjuet ofte gjennomføres lenge etter hendelsene søkeren skal forklare. Når det går måneder eller år, kan det bli vanskeligere å huske datoer, rekkefølge og andre detaljer.

– Asylintervjuet er ett av de viktigste bevisene i en asylsak, sier Martinsen.

Troverdigheten i søkerens forklaring spiller en viktig rolle når myndighetene vurderer behovet for beskyttelse. NOAS frykter derfor at lang ventetid i verste fall kan gjøre det vanskeligere for mennesker med et reelt beskyttelsesbehov å sannsynliggjøre historien sin.

Færre asylsøkere – men lengre botid

Den økte botiden kommer samtidig som Norge har fått færre ordinære asylsøkere enn myndighetene hadde planlagt for.

UDI varslet i august at 14 mottak med til sammen 2.137 plasser skal legges ned. Direktoratet opplyste samtidig at personer med ordinære asylsaker har vesentlig lengre botid i mottak enn personer som får kollektiv beskyttelse.

Ved utgangen av august bodde litt over 9.100 personer i norske asylmottak og mottaksavdelinger. Mottakssystemet hadde da betydelig flere tilgjengelige plasser enn beboere.

Det betyr at den lange botiden ikke bare kan forklares med mangel på sengeplasser. Hvor raskt søknaden blir registrert, intervjuet og behandlet, har også stor betydning for hvor lenge den enkelte blir boende.