Hun flyktet etter dødstrusler i Colombia – nå venter Carmen på svar i norsk asylmottak

Carmen arbeidet for menneskerettigheter i Colombia. Ifølge Klar Tale førte arbeidet til trusler som gjorde henne redd for at hun skulle bli drept.

Nå bor hun sammen med barna på et norsk asylmottak mens familien venter på svar på søknaden om beskyttelse. Hun vet ikke om framtiden blir i Norge eller om familien må reise tilbake.

Frykten fulgte henne i hverdagen

Før hun forlot Colombia, hadde frykten begynt å styre familiens hverdag.

Klar Tale beskriver hvordan lyden av en moped kunne få Carmen til å tro at noen var på vei for å drepe henne. Hun sluttet etter hvert å gå ut med barna og turte ikke lenger å gjøre vanlige ting sammen med dem.

– I Colombia hadde jeg akseptert at jeg skulle dø, sier Carmen til Klar Tale.

Historien hennes viser hva som kan ligge bak en asylsøknad lenge før norske myndigheter begynner å vurdere saken.

Menneskerettighetsforkjempere fortsatt utsatt

Trusler mot menneskerettighetsforkjempere er fortsatt et dokumentert problem i Colombia.

Amnesty International ba i juni colombianske myndigheter etterforske drapstrusler mot medlemmer av menneskerettighetsorganisasjonen CREDHOS. Flere personer skal ha blitt navngitt i en truende melding som angivelig kom fra en væpnet gruppe.

I mai varslet Amnesty også om en annen menneskerettighetsforkjemper som skal ha fått beskjed om at et forsøk på å drepe ham bare hadde mislyktes ved en tilfeldighet. Organisasjonen ba myndighetene styrke beskyttelsen rundt ham og organisasjonen han arbeidet for.

258 colombianere bodde på mottak

Carmen er langt fra den eneste colombianske statsborgeren som venter i det norske asylsystemet.

Ved utgangen av juli bodde 258 colombianske statsborgere i norske asylmottak. Av dem hadde 187 fortsatt søknaden til behandling hos UDI, mens 58 hadde fått avslag og ventet på klagebehandling. Sju hadde fått opphold og ventet på bosetting.

Fra januar til og med august registrerte Norge 94 nye asylsøknader fra colombianske statsborgere.

Beskyttelsesbehovet skal vurderes individuelt

UDI opplyser at en person kan få beskyttelse i Norge dersom vedkommende er forfulgt eller har grunn til å frykte forfølgelse eller umenneskelig behandling i hjemlandet.

I slike saker kan det blant annet være viktig hvem som står bak truslene, om myndighetene i hjemlandet kan gi effektiv beskyttelse og om personen kan være trygg i en annen del av landet.

For en menneskerettighetsforkjemper kan dokumentasjon av tidligere trusler, arbeid og eventuelle angrep derfor bli sentralt når norske myndigheter vurderer saken.

Barna lever også med ventingen

For familier på mottak handler ventetiden ikke bare om et juridisk vedtak.

Barna skal gå på skole, få venner og forsøke å skape en normal hverdag samtidig som familien ikke vet hvor lenge de får bli. For foreldre som allerede har levd med trusler eller andre alvorlige hendelser, kan uvissheten komme på toppen av belastningene de bærer med seg.