Foto: sv.no
SV-nestleder Marian Hussein har de siste ukene satt ord på hva det kan koste å være synlig minoritetspolitiker i Norge. Hun har fortalt at hun har takket nei til debatter fordi belastningen blir for stor, og at erfaringene med hat og hets gjør at hun ikke ville anbefalt sin egen niese å gå inn i politikken.
Hussein har ennå ikke bestemt seg for om hun vil fortsette som nestleder i SV. Hun skal gi valgkomiteen beskjed om hun ønsker gjenvalg før partiets landsmøte neste år.
Utrop har tidligere omtalt hvordan Støre og SV-topper har uttrykt støtte til Hussein, og hvordan det også er blitt etterlyst sterkere støtte fra andre partiledere og minoritetspolitikere.
Husseins erfaringer aktualiserer samtidig en større problemstilling: Hvor utbredt er hets og rasisme mot folkevalgte med minoritetsbakgrunn?
44 prosent har opplevd hets, trakassering eller rasisme
En rapport fra Likestillingssenteret fra 2025 gir et tydelig bilde.
I Mangfoldige kommunestyrer – folkevalgtes erfaringer med hets og rasisme svarte 46 av 105 folkevalgte med etnisk minoritetsbakgrunn – 44 prosent – at de hadde opplevd hets, trakassering eller rasisme i sitt politiske verv.
Rapporten ble utarbeidet av Annette Solberg, Silje Mathisen og Hasti Sharifi Endestad og bygger både på spørreundersøkelsen og dybdeintervjuer med 13 folkevalgte.
Selv om undersøkelsen ble publisert i 2025, har den fått ny aktualitet etter Husseins beskrivelser av hva hun møter som en av landets mest profilerte politikere med minoritetsbakgrunn.
– Hetsen Marian Hussein har fortalt om fra sosiale medier, kjenner mange lokalpolitikere med minoritetsbakgrunn igjen, sier Silje Mathisen ved Likestillingssenteret.
Ikke bare anonyme kommentarfelt
Rapporten viser at hetsen ikke bare kommer fra anonyme brukere på nettet.
Blant respondentene som hadde opplevd hets, trakassering eller rasisme, hadde 65 prosent opplevd dette på internett og i sosiale medier. 61 prosent hadde opplevd det ansikt til ansikt.
Ifølge forskerne oppga 63 prosent av dem som hadde opplevd slike hendelser, at andre folkevalgte sto bak, mens 74 prosent viste til personer i befolkningen.
– Sosiale medier og kommentarfelt er arenaer der rasismen florerer. Men også kommunestyresalene og partiene er preget av rasistiske strukturer, sier Mathisen.
Hun peker på at lokalpolitikere kan være særlig utsatt fordi de ofte har mindre støtteapparat rundt seg enn rikspolitikere.
– I lokalpolitikken kommer den i tillegg ofte fra egne kollegaer, og lokalpolitikere har mindre støtte rundt seg. Når folk trekker seg eller aldri stiller til valg, taper demokratiet.
Hussein har allerede trukket seg fra debatter
Det er nettopp denne konsekvensen Hussein selv har beskrevet.
Hun har fortalt at hun har sagt nei til politiske debatter fordi belastningen ved å delta blir for stor. Utrop har også omtalt ny forskning om hvordan hets og trusler kan holde muslimer ute av politikken.
Den amerikanske kartleggingen gjelder andre politiske forhold enn de norske, men peker på en lignende problemstilling: Når kostnaden ved å stille til valg eller være synlig folkevalgt blir høy, kan mennesker velge bort politisk deltakelse.
Husseins situasjon har også utløst en bredere politisk diskusjon. Regjeringen varslet nylig at den vil lage en ny strategi mot hatefulle ytringer, som etter planen skal legges fram i 2027. Utrop har tidligere omtalt regjeringens initiativ og koblingen til debatten etter hetsen mot Hussein.
Bare fire av ti sa fra til partiet
Likestillingssenterets undersøkelse viser samtidig at mange ikke varsler når de blir utsatt.
Av dem som hadde opplevd hets, trakassering eller rasisme, hadde 17 prosent anmeldt hendelsene. 41 prosent hadde meldt fra til sitt eget parti.
Ifølge forskerne fikk bare rundt halvparten av dem som varslet partiet, oppfølging.
– Mange forteller at det ikke finnes noe system for hvor de skal melde fra, eller hva som skjer etterpå, sier Mathisen.
Forskerne mener partiene mangler kunnskap om blant annet minoritetsstress, mikroaggresjoner og rasisme, og at dette gjør det vanskeligere å forebygge og håndtere hendelsene.
Mener problemet begynner før hetsen
Rapporten peker også på barrierer før politikere kommer så langt som til offentlige verv.
Bare 37 prosent av respondentene mente deres eget parti var godt nok til å rekruttere personer med etnisk minoritetsbakgrunn. 45 prosent svarte nei, mens resten svarte at de ikke visste.
Forskerne peker særlig på nominasjonskomiteer, lokallagsstyrer og partienes sentrale organisasjoner som viktige for hvem som faktisk slipper til.
– Folk blir sett på som en ressurs når de kan vise fram mangfold, men som en trussel når de prøver å skape reell endring. Da blir de behandlet som gjester i politikken, mens majoriteten har det siste ordet, sier forskerne om erfaringene som kommer fram i intervjuene.
Etterlyser bedre systemer
Likestillingssenteret mener partier og kommuner må gjøre mer enn å reagere når en alvorlig sak allerede har oppstått.
Forskerne anbefaler blant annet tydeligere varslingssystemer, mer mangfold blant dem som tar beslutninger og mer aktiv rekruttering av personer med minoritetsbakgrunn.
De mener kommunene bør ha ordninger der varsler om hets og diskriminering ikke nødvendigvis behandles av den samme politiske ledelsen som de folkevalgte er en del av.
– Kommunene bør ha et varslingssystem der det ikke er den politiske ledelsen som tar imot varslene, siden mye av hetsen kommer fra andre folkevalgte, sier Mathisen.
