Foto: Privat
- Ny forskning: Hets og trusler kan holde muslimer ute av politikken - 23.09.2026
- Linah Adnan ble tekno-gründer - 23.09.2026
- Søker personer som vil fortelle om rasisme - 23.09.2026
– Jeg får jo høre at sånne som meg ikke burde være i Norge, at vi burde kastes ut. Det sa SV-nestleder Marian Hussein til NRK da hun fortalte om hetsen som har fått henne til å vurdere om hun skal fortsette i partiledelsen, som tidligere omtalt i Utrop.
Hussein har også fortalt at hun har takket nei til debatter fordi belastningen blir for stor. Etter at hun sto frem, fikk hun støtte fra blant andre statsminister Jonas Gahr Støre, SV-leder Kirsti Bergstø og partikollega Sunniva Holmås Eidsvoll.
Ny kartlegging dokumenterer problemet
Erfaringene med mistenkeliggjøring og trusler har paralleller i en ny kartlegging fra Center for Security, Race and Rights ved Rutgers University publisert forrige uke. Rapporten Punished for Participating: Islamophobia in U.S. Electoral Politics undersøker mer enn 31 enkeltsaker om muslimske kandidater og folkevalgte i USA fra 2001 til 2026.
Ifølge Rutgers hadde mer enn 230 muslimske amerikanere folkevalgte verv sommeren 2026. Fire satt i Representantenes hus i Kongressen, men økt representasjon har ifølge forskerne ikke fjernet fiendtligheten mot muslimske kandidater.
Forskerne beskriver fire mønstre: konspirasjonsteorier om «islamsk invasjon» og innføring av sharia, hets knyttet til både kjønn og religion, politisk vold og trusler, og antakelser om at muslimske politikere er antisemitter. Sharia er en betegnelse på islamske religiøse normer og rettsregler.
Kartleggingen beskriver mønstre i de undersøkte sakene og må ikke leses som en måling av hvor stor andel muslimske politikere som rammes. Den gjelder USA og kan heller ikke uten videre overføres til norske forhold.
Må forsvare lojaliteten til Norge
For Høyres lokalpolitiker Arina Aamir er mistenkeliggjøringen gjenkjennelig. Hun trekker selv frem Hussein som et eksempel på at flere politikere med minoritetsbakgrunn ikke nødvendigvis betyr at hetsen forsvinner.
– Åpenbart blir ting bedre og enklere når vi er flere. Samtidig ser vi at for eksempel Marian Hussein, nestleder i SV, vurderer å trekke seg fordi det blir for mye hets.
Aamir mener muslimske politikere ofte blir møtt med mistanke om at de har en skjult dagsorden. Hun opplever at religionen brukes til å så tvil om deres plass i norsk politikk.
– Som politikere med muslimsk bakgrunn får vi ofte tillagt intensjoner man egentlig ikke har. Spesielt fra ytre høyre, med Document.no i spissen, stilles det til enhver tid spørsmålstegn ved legitimiteten til oss som norske politikere med en gang vi er muslimer. Når vi er folkevalgte for Norge og Oslo, er jobben vår først og fremst å ivareta norske interesser, norske verdier og Oslos befolkning.
Ifølge Aamir er det ytterst få som har noen intensjon om å innføre muslimske lover i Norge. Hun mener slike antydninger brukes til å distansere muslimske politikere fra fellesskapet og undergrave deres legitimitet, også når de er født og oppvokst her.
– Du merker at du blir mistenkeliggjort, og at folk hater deg ikke bare for hudfargen din, men også for troen din, sier hun. Aamir viser til at Solberg-regjeringen la frem en handlingsplan mot muslimhat, og mener det sier noe om alvoret i problemet.
Utrop har bedt Document om tilsvar på kritikken. Nettstedet besvarte ikke henvendelsen.
– Jeg har selv mottatt drapstrusler
Oslo Venstres Ismail Ali Hussein forteller at han nesten daglig opplever å bli mistenkeliggjort. Han er bekymret for hva hetsen gjør med unge som vurderer å engasjere seg.
– Det kan fort skremme unge mennesker fra å delta i det demokratiske ordskiftet. Jeg har selv mottatt drapstrusler, og partiet har derfor vurdert å koble inn PST. Samtidig hender det at man spør seg om man orker å bruke så mye tid og ressurser på dette når kostnaden kan være så stor. Heldigvis er jeg glad for at folk flest er ålreite, og at de mest hatefulle utgjør en minoritet, ofte skjult bak falske profiler.
Han mener rasisme også kan kamufleres som kritikk av religion. Som norsk-afrikansk muslimsk mann opplever han at andre lett tillegger ham skjulte hensikter.
– Såkalt islamkritikk kan i mange tilfeller bli en ny form for skjult hverdagsrasisme. Jeg har aldri møtt en rasist som ikke også er islamofob. Som norsk-afrikansk muslimsk mann blir man uansett lett beskyldt for å ha skjulte intensjoner. Den typen rasisme må utfordres, også når den er kledd som såkalt islamkritikk.
Frykter at flere lar være å stille
I sammendraget av rapporten advarer forskerne om at konsekvensene strekker seg utover den enkelte politikeren. Når kandidater må regne med ekstra belastninger for sikkerhet, omdømme og psykisk helse, kan andre muslimer vegre seg for å stille til valg.
Forskerne anbefaler derfor arbeidsgrupper mot islamofobi og antimuslimsk rasisme på delstats- og føderalt nivå. De ønsker også bedre opplæring av politiet, sikkerhetsrutiner for utsatte kandidater og mer undervisning om muslimer og muslimsk-amerikansk historie.
For Ismail Ali Hussein er det avgjørende å trekke et tydelig skille mellom politisk uenighet og hat mot mennesker. Han mener samfunnet har blitt dårligere til å konfrontere rasisme og islamofobi.
– Jeg tenker det har blitt mer stuerent å være anti-innvandring og kritisk til muslimer og islam. Derfor er det også viktig å være tydelig på skillet mellom legitim kritikk av innvandring og religion, og det som faktisk er hat mot den muslimske befolkningen.
Handler også om tilhørighet
Aamir mener belastningen Marian Hussein har beskrevet, er del av et større problem. Hun understreker at det også handler om tilhørighet for mennesker som aldri har stilt til valg.
– Mange muslimske politikere og andre sliter veldig med mistenkeliggjøring, hets, trusler og følelsen av å ikke være en del av fellesskapet. Dette gjelder ikke bare politikere, men også vanlige folk ute i arbeidslivet, næringslivet og frivilligheten. Det er et utbredt problem som angår det å være samfunnsborger og nordmann.
